Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.
S1 E125 · Sat, April 12, 2025
I dagens podkasten Ness deler energidebattant og forfatter Hogne Hongset sin kritiske analyse av hvordan Statnett har bidratt til Norges skyhøye strømpriser. Med flere tiårs erfaring fra energibransjen tegner Hongset et bilde av en bevisst strategi fra Statnett som har ført til økte priser for forbrukerne. Hongset, som også er rådgiver i Motvind, forklarer at Statnett, som ble skilt ut fra Statkraft i 1991, gradvis har fått en dominerende rolle i norsk energipolitikk. Ifølge Hongset har selskapet, som har monopol på overføringsnettet, brukt denne posisjonen til å bygge unødvendige utenlandskabler til høyprisområder som Tyskland og England. Disse kablene, hevder han, ble ikke bygget for å sikre forsyningssikkerhet, men for å importere europeiske strømpriser til Norge, noe som har beriket kraftbransjen på bekostning av vanlige forbrukere. – Statnett har spilt en sentral rolle. De har koblet oss til markeder med høye priser, og resultatet er at vi alle betaler mer, sier Hongset i podkasten. Han mener politikerne har blitt ført bak lyset av Statnetts kommersielle agenda, og at løsningen ligger i å ta politisk kontroll over krafteksporten. Hongset understreker at Norge har nok kraft, men at systemet må endres for å prioritere nasjonale interesser fremfor kraftbransjens profitt. Statnett fikk anledning til å høre podkasten og komme med tilsvar, men intet tilsvar kom. Det er forøvrig hjertlig velkomne til å gjeste podkasten Ness eller til en debattNESS med Hogne Hongset.
S1 E124 · Fri, April 11, 2025
I det nye debattformatet debattNESS entrer AUF-leder Gaute Skjervø og Ole Asbjørn Ness arenaen for et oppgjør om Palestina-konflikten som er mer enn bare ordveksling – det er et parti retorisk sjakk.Med 25 minutter hver til rådighet spiller de ikke for å knuse motstanderen, men for å belyse, utfordre og lære. Her er ingen vinner basert på hvem som roper høyest, men en klok samtale som inviterer både Palestina-tilhengere og Israel-venner til å lytte og reflektere. Skjervø, med sitt engasjement for rettferdighet, løfter frem de humanitære lidelsene i Gaza og understreker at folkeretten er små nasjoners som Norges eneste vern i en kaotisk verden.Han uttrykker frustrasjon over at Ness ikke fullt ut anerkjenner dette prinsippet, men holder tonen saklig. Ness, på sin side, forsvarer Israels rett til selvforsvar som et demokrati og mener Skjervø demoniserer statsminister Benjamin Netanyahu.Han peker på jødehat som en drivkraft bak kritikken av Israel – et trekk i sjakkspillet som krever ettertanke, ikke bare reaksjon.Konfliktens bakteppe er dystert.Hamas’ helsemyndigheter i Gaza hevder at over 50 000 er drept siden oktober 2023, hvorav en tredjedel er barn, og framstiller ofrene som stort sett sivile. IDF kontrer med at over 20 000 av de drepte var Hamas-krigere, og at forholdet mellom sivile og stridende tap er én til én – et resultat av Hamas’ taktikk med å gjemme seg blant sivile i tettbefolkede områder. Disse tallene danner brettet debatten spilles på, og både Skjervø og Ness manøvrerer med presisjon for å forklare sine ståsteder uten å falle i polariseringens felle.Uenighet å bli klok avDebatten, som strekker seg over 52 minutter, er et eksempel på hvordan uenighet kan håndteres med klokskap. Skjervø spør hvordan omfattende bombing kan forsvares når sivile rammes, mens Ness trekker frem Hamas’ bruk av menneskelige skjold som en forklaring på tapene. Ingen av dem tyr til hissige utbrudd; i stedet legger de frem sine brikker – argumenter – med ro og respekt. Skjervø utfordrer Israels strategi, Ness Hamas' ansvar, og resultatet er en samtale man lærer av, ikke bare nikker eller rister på hodet til.For Palestina-tilhengere gir Skjervøs vekt på folkerett og rettferdighet et perspektiv å tygge på. For Israel-venner tilbyr Ness’ forsvar av demokratiske verdier et grunnlag for refleksjon.Dette er ikke en debatt der den som skriver mest vinner, men hvor hver brikke flyttes med omhu. Spenningen ligger i dybden, ikke i volumet. Skjervø og Ness viser at selv i en konflikt som Palestina-Israel kan man spille sjakk i stedet for å velte brettet. Lyst til å lære noe nytt? Lytt til podkasten og bli med på spillet!
S1 E122 · Thu, April 10, 2025
– Dette er kanskje det smarteste sjakktrekket Trump har gjort på lenge, mener Ness.Donald Trump har nok en gang overrasket verden. Etter å ha presset på med aggressive tollsatser mot nær sagt hele verden – inkludert nære allierte – valgte han plutselig å gjøre helomvending og utsette innføringen for en rekke land. Hvorfor? Hva betyr det? Og hva sier det egentlig om Trumps politiske instinkter?I en fersk podkast diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås utviklingen og konsekvensene – ikke bare for verdensøkonomien, men også for Trumps posisjon som president og strateg.Samtalen mellom Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås er en dypdykk i hvordan politikk, økonomi og strategi spiller sammen i Donald Trumps presidentskap. De snakker om alt fra Ukraina og Kina til Elon Musk og investorlogikk – og byr på både kritikk og forsvar av en av verdens mest kontroversielle politikere.
S1 E122 · Wed, April 09, 2025
Skal verden lykkes med å nå klimamålene, må hver femte person i verden arbeide med å nå dem. Dagen før regjeringen legger frem den etterlengtede Klimameldingen i 2025, gjester klimaforsker Asbjørn Torvanger fra CICERO podkasten Ness. I episoden, som ble sluppet denne uken, retter han søkelyset mot Norges klimamål og advarer om at de ikke vil bli nådd uten en omfattende global dugnad. Torvanger, en anerkjent samfunnsøkonom og stemme innen klimaforskning, trekker frem energieffektivisering, økonomisk omstilling og internasjonalt samarbeid som sentrale utfordringer i klimakampen. Han understreker at energieffektivisering kan gi betydelige utslippskutt til en relativt lav kostnad sammenlignet med andre tiltak. «Du kan få mange timer med sparing til en veldig lav pris i forhold til det å kutte utslipp i Norge,» sier han i podkasten. Men han stiller også spørsmålet: «Hva kan samfunnet tåle av rask omstilling for å nå sånne krevende mål?» Han peker på balansen mellom å tilpasse teknologien og industriens aksept, og advarer mot risikoen for at produksjon flyttes til land som Kina og USA med mindre strenge klimakrav. «Da får du utslipp der i stedet, og det reduserer ikke globale utslipp.» Dessuten understreker han at desto mindre verden lykkes med å nå klimamålene, desto viktigere blir det å lykkes med klimatilpasning hjemme . Forskeren sammenligner omstillingen som kreves med USAs innsats under andre verdenskrig. «Det snakkes om en innsats på flere prosent av bruttonasjonalprodukt per år frem til 2050. Det er enorme tall – som å legge om økonomien for våpenproduksjon i krigstid.» Han mener mange undervurderer omfanget av ressursene som må mobiliseres, samtidig som samfunnet skal sikre energiforsyning og styrke industriens konkurranseevne. «Europa ligger etter på innovasjon, og mye produksjon har flyttet til Kina. Det har redusert europeiske utslipp, men økt dem globalt.» Torvanger argumenterer for at Norge må tenke utover egne grenser. «Å kutte mest mulig i Norge blir ekstremt dyrt og gir mindre igjen for pengene enn internasjonalt samarbeid. Vi har én promille av globale utslipp – selv om vi kutter alt, hjelper det lite hvis resten av verden ikke følger etter.» Han ser kvotekjøp og samarbeid med fattige land som en «backup-plan» dersom globale kutt uteblir, men advarer: «Uten en robust strategi som får med mer enn 7 % av utslippene, når vi ikke målene.» Med Klimameldingen rett rundt hjørnet, etterlyser Torvanger en politikk som balanserer nasjonale tiltak med globalt ansvar – ellers risikerer Norge å stå igjen med tomme løfter og et svekket klimaarbeid.
S1 E121 · Wed, April 09, 2025
Ole Asbjørn Ness, kjent for sin skarpe opptreden i NRK-programmet Debatten med Fredrik Solvang, tar nå steget videre med sitt eget debattkonsept: debattNESS. Etter å ha skapt overskrifter – og kontrovers – ved å anklage Audun Lysbakken for å stå i en antidemokratisk tradisjon med røtter til Chávez og DDR-finansierte forgjengere, er Ness klar til å revolusjonere debattformatet. Opptredenen hans i Debatten utløste en flom av reaksjoner, med over 600 henvendelser til Kringkastingsrådet, der seere kritiserte alt fra ordskiftet til saklighetsnivået i duellen med Lysbakken. Nå lover Ness en podkast som setter en ny standard, fri fra det han mener er journalisters manglende kunnskap og konfliktorientering. I debattNESS tar Ness et oppgjør med det han ser som en tabloid og kunnskapsfattig tilnærming i dagens debattprogrammer. – Jeg synes at politikere ofte er mye smartere enn journalister, og jeg tror at journalisters fokus på konflikter og oversimplifisering gjør debattene dummere og mindre informative enn de kunne ha vært, sier han. Ness vil at journalisters begrensede innsikt og hang til å jakte krangler skal ta mindre plass, og gir i stedet politikerne hovedrollen. – Kanskje de blir mer underholdende med journalister, men jeg tviler egentlig på det også, legger han til. Det som gjør debattNESS unikt, er det sjakk-inspirerte formatet. Her styrer deltakerne tiden sin selv ved hjelp av en sjakklokke, mens programlederen – Ness – holder seg i bakgrunnen. – Jeg vil gi rom til substans og la de som faktisk kan noe få snakke, forklarer han. Reglene er tydelige: Ingen sirkulære argumenter, ingen personangrep og ingen gjentakelser. Dette er et direkte svar på kaoset mange mente oppstod i Debatten, og et forsøk på å løfte debattnivået fra det Ness selv har vært en del av – og fått pepper for. I første episode av debattNESS møtes Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet De Grønne, og Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet, til en duell om kjønn, kjøtt og klima – tre temaer som er som bensin på bålet i norsk politikk. Kjønn vekker alltid sterke følelser, enten det handler om likestilling eller identitet. Kjøtt er en slagmark mellom tradisjon og miljøhensyn, og klima er selve eksistensspørsmålet som får pulsen opp hos både velgere og politikere. Her møtes MDG, som gjerne vil at vi alle sykler til jobb og spiser tofu, og Senterpartiet, som forsvarer biffen og traktoren med nebb og klør. Det er som å sette en veganer og en bonde i samme rom – med sjakklokke – og si «lykke til!». Med debattNESS lover Ole Asbjørn Ness en podkast som både utfordrer og engasjerer. Dette er ikke for dem som bare vil ha raske overskrifter eller høylytte krangler – det er for lyttere som ønsker å dykke dypere inn i politikken, uten journalisters filter. Første episode idag, og allerede nå er det klart at dette kan bli et friskt pust i podkast
S1 E120 · Tue, April 08, 2025
I siste episode av Ness får professor Jonas Kristiansen Nøland fra NTNU fritt spillerom til å rive i filler havvind-håpet til naive drømmere som Fornybar Norge og energiminister Terje Aasland. Med sylskarp logikk og en god dose realisme erklærer Nøland at havvind aldri vil bli lønnsomt – og han har tallene til å bevise det. Nøland trekker frem Wrights lov, som de fleste i Fornybar Norge sikkert må google etter å ha hørt episoden. Teorien sier at kostnader faller når produksjonen øker, men professoren fnyser av tanken på at dette skal redde havvind, og mener svære stålmonstre i stormfullt hav følger ikke solcelle-reglene. Flytende havvind blir aldri lønnsomt, hevder professor Nøland. Kostnadene faller litt i starten, så smeller de rett i en betongvegg av logistikk og vedlikehold. Virkeligheten gir rett og slett blaffen i Aaslands grønne visjoner. Og til energiministeren og hans subsidieglade gjeng er budskapet: Dere kan pøse på med milliarder, men fysikk lar seg ikke bestikke. Dette er et direkte spark til energiminister Terje Aasland, som fortsatt surrer rundt med planer om å gjøre Norge til en havvind-stormakt, og til Fornybar Norge, som later som om alt blir gull hvis vi bare tror hardt nok. Reaksjonene lar ikke vente på seg – industrien klynker allerede om «manglende tro på innovasjon». Men Nøland står fjellstøtt og har satt fyr på debatten. Hør selv i Ness, hvis du tåler at noen sier det som det er i stedet for å selge deg grønnvasket tull.
S1 E119 · Tue, April 08, 2025
Christian Anton Smedshaug gjester podkasten Ness og forteller om Kinas makt og Vestens utfordringer. Smedshaug er kjent som forfatter og daglig leder i Agri Analyse, er gjest i den nyeste episoden av podkasten Ness, der han analyserer geopolitikk og konkurransen med Kina. Han argumenterer for at verden opplever en ny merkantilisme – en politikk der stater prioriterer nasjonal økonomisk makt gjennom handel og ressurskontroll. Dette stiller USA, Europa og Vesten overfor et kritisk valg: Å møte Kinas strategi eller risikere å miste innflytelse i globale maktforhold. Et land uten stålproduksjon, kan glemme å styre verden eller seg selv. I samtalen trekker Smedshaug paralleller til historisk merkantilisme, men understreker hvordan Kina har modernisert konseptet med statlig dirigert økonomi og globale ambisjoner. «Kina sikrer seg råvarer og teknologi mens Vesten har sovet i timen,» sier han. Eksempler som Bidens «Inflation Reduction Act» og EUs grønne industriplan viser at Vesten nå kanskje våkner, men Smedshaug mener responsen må bli mer koordinert for å matche Kinas fremmarsj, og at det hele virker mer som notater enn som en strategi. Maktforholdene i verden står på spill, ifølge Smedshaug. Kinas økende dominans i verdikjeder og teknologi kan tippe balansen østover hvis Vesten ikke handler resolutt. «Dette er en kamp om hvem som setter premissene for fremtiden. Økonomisk selvstendighet er blitt et geopolitisk våpen,» påpeker han. Smedshaugs opptreden i Ness formulerer utfordringen: Vil USA og Europa finne en felles front for å bevare sin posisjon i en verden der økonomisk politikk igjen er maktpolitikk.? For lyttere er episoden en påminnelse om at dagens geopolitiske spenninger har dype røtter – og store konsekvenser for fremtiden.
S1 E118 · Mon, April 07, 2025
I dagens rykende ferske episode av podkasten Ness gjester sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen, hvor han kommenterte det markante børsfallet som har rystet verdensøkonomien den siste tiden. Årsaken? Donald Trumps nye, omfattende tariffer, som har sendt sjokkbølger gjennom globale markeder. Men ifølge Andreassen handler dette om langt mer enn bare økonomi – vi lever i en tid der geopolitikk har tatt over styringen. Andreassen pekte på den eskalerende rivaliseringen mellom USA og Kina som den underliggende driveren for uroen. – Verden er fanget i et spill der geopolitiske interesser veier tyngre enn økonomiske hensyn, sa han i podkasten. Spesielt trakk han frem konflikten rundt Taiwan som et brennpunkt. – Dette er ikke bare en handelskrig. Det er en maktkamp som kan bli varm hvis ikke en av partene gir etter – og Taiwan er kjernen i det hele, advarte han. Sjeføkonomen understreket at en løsning virker fjern så lenge begge stormaktene står steilt på sitt, og at konsekvensene kan bli dramatiske dersom situasjonen eskalerer til militær konflikt. Børsfallet, som i dag har rammet Oslo Børs etter et dramatisk stup i Asia, er ifølge Andreassen et direkte resultat av denne usikkerheten. – Investorene ser at geopolitikken nå dikterer markedene. Trumps tollsatser er ikke bare økonomisk politikk, de er et våpen i en større strategisk kamp, sa han. Trumps innenrikspolitiske begrunnelser Donald Trump har selv fremhevet flere innenrikspolitiske årsaker til de nye tollene, som ble offentliggjort 2. april. Ifølge den amerikanske presidenten er tollsatsene – inkludert 15 prosent mot Norge og 20 prosent mot EU – nødvendige for å beskytte amerikanske arbeidsplasser og styrke nasjonal industri. Han hevder at USA har blitt «utnyttet» av andre lands handelspraksis i årevis, og peker spesielt på Kina og Europa som skyldige i å dumpe billige varer i det amerikanske markedet. Trump argumenterer videre for at tollene vil redusere handelsunderskuddet og gi amerikanske produsenter en sjanse til å konkurrere på rettferdige vilkår. «Dette er en frigjøringsdag for amerikansk økonomi,» erklærte han, og framstilte tollpolitikken som et ledd i hans «America First»-agenda. Andreassen, på sin side, stiller seg tvilende til hvorvidt disse innenrikspolitiske målene vil oppnås, og advarer om at tollene likevel kan få vidtrekkende globale konsekvenser – både økonomisk og geopolitisk. – Vi står ved et veiskille,» konkluderte han i podkasten, – og det er ikke sikkert økonomien vinner denne runden.»
S1 E117 · Sat, April 05, 2025
Tidligere FrP-leder Carl I. Hagen gir et tilbakeblikk etter å ha vært femti år i politikken.
S1 E116 · Fri, April 04, 2025
Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit gjester podkasten Ness, og gir et nøkternt og usminket innblikk i folkerettens natur og kompleksitet. I samtalen avviser hun forestillingen om at folkeretten er en slags internasjonal kardemommelov, slik mange nordmenn ser ut til å tro. – Folkeretten er en rett av, med og for stater, og den gjenspeiler maktforholdene i verden,»forklarte Hellestveit. – Den er langt fra perfekt, men det er det vi har å jobbe med. Hellestveit, som er jurist og samfunnsviter med doktorgrad i krigens folkerett, understreket at folkeretten ikke er et idealistisk rammeverk for rettferdighet, men et pragmatisk verktøy formet av staters interesser og maktbalanse. Hun pekte på hvordan dette ofte misforstås i offentlig debatt, hvor mange forventer at folkeretten skal fungere som en universell moralsk rettesnor. Folkemord i Gaza? Et av temaene som blir tatt opp i podkasten, er hvorfor Hellestveit konsekvent unngår å konkludere om hvorvidt krigen i Gaza kan klassifiseres som folkemord. – Som fagperson må jeg forholde meg til det juridiske grunnlaget, og folkemord er et begrep med en svært spesifikk definisjon i folkeretten, sa hun. – Det krever bevis for intensjon, og uten tilgang til all relevant informasjon – som ofte mangler i en pågående konflikt – er det ikke faglig forsvarlig å trekke en slik konklusjon. Kanselleringsforsøk: – En frisk bris, ikke en storm Hellestveit har de siste årene møtt kritikk og anklager om å bagatellisere Israels handlinger i Gaza, og noen har til og med stemplet henne som folkemordfornekter. I podkasten tok hun dette med ro. – Kanselleringsforsøkene mot meg? Det er en frisk bris, overhodet ikke en storm,» sa hun med et smil. «Jeg lar meg ikke skremme av det. Som forsker og jurist må jeg tåle at folk er uenige, og jeg må stå i mine faglige vurderinger uansett hvor mye det blåser. Hun pekte på at debatten ofte blir emosjonell og polarisert, særlig når det gjelder Midtøsten-konflikten, men insisterte på at hennes rolle er å analysere, ikke å dømme ut fra følelser. – Jeg er ikke her for å ta side eller trøste noen. Jeg er her for å forklare hva folkeretten sier – og ikke sier. Et realistisk blikk på verden Gjennom samtalen i Ness-podkasten fremsto Hellestveit som en tydelig stemme i en tid preget av sterke meninger og høyt konfliktnivå. Hennes budskap var klart: Folkeretten er et ufullkomment system, men det er det beste verktøyet vi har for å regulere forholdet mellom stater. Og selv om hun ikke lar seg rive med av kanselleringsbølger eller press om å ta stilling, er hun fortsatt opptatt av å bidra til en mer opplyst debatt. Episoden med Cecilie Hellestveit er tilgjengelig nå på podkastens plattform, og anbefales for alle som ønsker et dypere dykk i folkerettens realiteter – uten filter.
S1 E115 · Thu, April 03, 2025
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen håper at verden ikke svarer på Trumps tolløkninger, og sier de blir først farlige for Norge hvis verdenshandelen svekkes. I dagens episode av podkasten Ness tar sjeføkonom Harald Magnus Andreassen fra SpareBank 1 Markets, som tar for seg de økonomiske konsekvensene av Donald Trumps varslede tolløkninger. – Det store spørsmålet er om at vi nå har fått en ny verdensorden, eller ikke. Er dette slutten på globaliseringen, og starten på en oppsplitting i flere globale handelsblokker? Trumps tollplaner: En økende trussel – Jeg håper andre land ikke svarer på Trumps tolløkninger, sier Andreassen. – Hvis de gjør det, risikerer vi en spiral av mottiltak som vil skade alle parter. Han peker på at en global handelskrig kan redusere verdenshandelen betydelig, noe som vil ramme små, åpne økonomier som Norge hardest. Norge: Skjermet, men sårbart For Norge er den direkte effekten av Trumps toll foreløpig begrenset. – Umiddelbart er dette ikke veldig farlig for oss,» forklarer Andreassen. – Vi handler relativt lite med USA – kun om lag 6–7 % av eksporten vår går dit. Hvis hele verdenshandelen bremses ned, blir det alvorlig for en økonomi som vår, som er avhengig av eksport av råvarer som olje, gass og fisk. Kina-USA: En relasjon under press Trumps tollpolitikk setter også forholdet mellom USA og Kina under ytterligere press. Hør hele Andreassens analyse i dagens podkast.
S1 E114 · Wed, April 02, 2025
Det er verken idioti eller galskap som ligger bak Trumps økonomiske politikk. Det er et dypt geopolitisk skift, strategiske nødvendigheter og statsfinanser ute av kontroll som er forklaringen. I dagens episode får Ness besøk av Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1, som gir en innsiktsfull og nyansert analyse av Donald Trumps politikk og dens dypere årsaker. Dette er ikke bare enda en podkast om økonomi eller politikk; det er en mulighet til å forstå de strategiske og globale utfordringene som påvirker oss alle. Trumps politikk: Mer enn bare slagord Holvik, som også har skrevet en tankevekkende kronikk i Aftenposten , tar oss med bak fasaden på Trumps agenda. Hun forklarer hvordan politikken hans ikke bare er et svar på innenlandske utfordringer i USA, men også en strategisk respons på en verden i endring. Sentralt i analysen hennes er rivaliseringen med Kina – en økonomisk og geopolitisk stormakt som, ifølge Holvik, ikke spiller etter reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette skaper en skjevhet i den globale økonomien som vestlige land, inkludert Europa, må forholde seg til. USA statsfinanser er dessuten ute av kontroll. Man må ta kraftige grep, eller gå konkurs. I podkasten understreker hun hvorfor Trump-administrasjonen har prioritert å styrke amerikansk industri og redusere avhengigheten av utenlandsk produksjon. Men dette handler ikke bare om USA. Holvik peker på et presserende behov for at også Europa beholder og utvikler sin egen industri for å stå sterkere i denne globale maktkampen. Det er en wake-up call til oss alle om hvor sårbare vi kan være hvis vi ikke tar grep. Smarte hoder bak kulissene En av de mest overraskende og forfriskende perspektivene Holvik bringer til Ness, er hennes observasjon om at det faktisk finnes svært kompetente og smarte mennesker i Trump-administrasjonen. Dette går på tvers av mange forutinntatte holdninger og gir en dypere forståelse av hvorfor politikken har fått gjennomslag. Hun maler et bilde av en administrasjon som, til tross for kontroverser, har en klar strategisk visjon – spesielt når det gjelder å møte Kinas økende dominans. Denne episoden er et perfekt eksempel på hvorfor Ness skiller seg ut i podkastlandskapet. Her får du ikke bare overfladiske meninger, men en grundig og faglig fundert diskusjon som knytter sammen økonomi, politikk og geopolitikk på en måte som er både tilgjengelig og engasjerende. Holviks bidrag gir lytterne et unikt innblikk i hvordan beslutninger i Washington og Beijing påvirker alt fra jobber i Europa til prisen på varene vi kjøper.
S1 E113 · Tue, April 01, 2025
Lahlum og Ness kommenterer de politiske forholdene i forkant av Arbeiderpartiets landsmøte.
S1 E112 · Tue, April 01, 2025
Arbeiderpartiets landsmøte begynner 3. april, og som en oppvarming serverer podkasten Ness en gavepakke til alle politisk interessert. En podkast med AUF-leder Gaute Skjervø hvor han forteller hva Ap vil satse på, i forkant av det som blir vårens viktigste politiske møte. – AUF går for opprustning, klima og Palestina, sier Skjervø. Skjervø beskriver hvordan AUF nå går inn for en historisk opprustning, noe ungdomspartiet mener er den viktigste saken akkurat nå. – Det er opprustning som haster mest, og de må vi prioritere det høyest.
S1 E111 · Mon, March 31, 2025
En utmattelseskrig uten utsikt til noen endelig seier. – Vi må vurdere situasjonen realistisk ikke basert på naivitet, sier militærekspert Geir Hågen Karlsen. I dag er det tidligere oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, nå assosiert partner i pr-byrået Geelmuyden Kiese, og tidligere justisminister Jøran Kallmyr, nå advokat og partner hos Ræder, som gjester podkasten Ness. De er ikke minst opptatt av hvordan vi tidligere tenkte sør-nord i forsvaret av Norge, så må vi nå tenke vest-øst. I en krigssituasjon hvor Østersjøen blir sperret, kan Norge nord for Trondheim bli veien inn i Nord-Sverige og Finland. – Vi kan måtte forsyne hele Finland. Det er blant annet noe av årsaken til at disse nå er igang med å fronte prosjektet Evenes Industrial Seaport . En plan for å gjøre denne havnen strategisk plassert mellom Narvik og Hammerfest til et strategisk knutepunkt. Geir Hågen Karlsen har ingen tro på at Ukraina vil kunne vinne krigen. – Det er helt, helt urealistisk at Ukraina vil kunne slå Russland tilbake. Hør hele analysen om Norge, Russland og Ukraina her.
S1 E110 · Sun, March 30, 2025
– Begrens innvandringen, avkriminaliser narkotika og ta av de politisk korrekte brillene i møte med klanskriminaliteten, krever bysheriff Steinar Vadla Risa i podkasten Ness. I år er det 35 år siden Steinar Vadla Risa begynte å arbeide som vekter i Oslo, og etterhvert startet han opp sitt eget sikkerhetsselskap. På nært hold har han sett hvordan voldskriminaliteten vokser og at den antar helt andre former og blir klansbasert. – De siste årene har justisministre og byrådsledere nærmest gått i kø i utsatte områder i Oslo, mens de lover at "nå skal de stoppe gjengene." De har ikke fått til noe som helst. Skal vi tro Steinar Vadla Risa så er Norge på vei dit Sverige allerede har kommet: Dype klansbaserte kriminelle organisasjoner tar over, og i møte med en naiv og tillitsbasert velferdsstat så får de lett spill. – Dessuten er dagens narkotikapolitikk en gavepakke til gjengene. En seddelpresse de får av oss.Hør hele den rysten episoden i dagens utgave av podkasten Ness.
S1 E109 · Fri, March 28, 2025
Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) tar selvkritikk i podkasten Ness, men mener at Norges utenrikspolitikk gir Norge enormt med kapital. Med uvanlig åpenhet innrømmer han at det var en "kjempetabbe" å bruke flere dager på å stemle Hamas som terrorister etter det brutale angrepet 7. oktober 2023. Samtidig fyrer han løs mot Israels handlemåte – ikke som en fiende, men som en som vil landet vel. Dette er en samtale som spraker av motsetninger, prinsipper og uventede innrømmelser. Og som gir et sjeldent dyot innblikk i norsk utenrikspolitikk i møte med en uttalt kritiker. Kravik understreker at "Norge må fortsette å prioritere et konsekvent forsvar av folkeretten, internasjonal konfliktløsning og globalt samarbeid." I podkasten utdyper han: "Russland truer Europa, og Israels brutale krigføring har skapt en historisk mistillit mot Vesten. Hvis vi ikke holder fast ved prinsippene våre, undergraver vi vår egen sikkerhet – og Israels." Han peker på at en verden uten regler er en verden der små stater som Norge, og ja, også Israel, taper mest. Han forsvarer dessuten at regjeringen allerede har etablert en dialog med de nye makthaverne i Syria og forteller i detalt om møte sine med makthaverne der. Han avviser at det er naivt å snakke med tidligere Al Quida medlemmer. – Trump snakker også med alle, sier han.
S1 E107 · Thu, March 27, 2025
En redaktør som lider av Trump Derangement Syndrom, The Atlantics Jeffrey Goldberg, ble lagt til i en chattgruppe av den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Mike Waltz. I den ble operasjonen mot houthiene i Jemens diskutert. – Klart gradert informasjon, sier Helge Lurås om det som kommer frem. Han mener «dette var ikke en god uke fro Trumps sikkerhetsteam». Lurås mener Trump bak lukkede dører nok er mer misfornøyd med de ansvarlige for Signal-fadesen enn han gir uttrykk for offentlig. Ness peker på fallende børser og bekymring blant ledende investorer uttrykt i Wall Street Journal over konsekvensene av tollmurer og «handelskrig». Mener Trump alvor eller vil han trekke seg hvis markedene fortsetter å falle? Foreløpig holder Trump og hans folk fast på at det vil være smertefullt på kort sikt å nasjonalisere verdikjedene og trekke produksjon hjem. Men Trump vektlegger at på litt sikt vil investeringene gi industriarbeidsplasser og økonomisk vekst i USA. – Det har vært en erkjennelse av at dette er nødvendig helt siden koronapandemien. Man er for sårbar i en «gobalisert» verden, sier Lurås. Forhandlingene om fred i Ukraina går saktere enn Trump nok kunne ønske. Men verken Putin eller Zelenskyj ser ut til å ha hastverk med å bli enige. Og russerne «selger seg dyrt» og krevet opphevelse av sanksjoner selv for å gå med på en våpenhvile isolert til Svartehavet. Israels ønske om å fortsette den militære kampen mot Hamas er synlig.
S1 E107 · Wed, March 26, 2025
I en fersk og eksplosiv episode av podkasten Ness entrer tidligere stjernejournalist i Dagens Næringsliv og nåværende PR-rådgiver Jarl Aabø scenen med skarpe analyser og saftige avsløringer. Episoden, som ble sluppet i dag, 26. mars 2025, tar for seg et bredt spekter av temaer som garantert vil sette fyr på mediedebatten. Hvem er den nye Metoo-varsleren i Arbeiderpartiet? Hvorfor går det så dårlig med Dagbladet? Kan avisens tidligere sjefredaktør Alexandra Beverfjord bære skylden? Og ikke minst – hva mener egentlig Marie Simonsen om den såkalte "dildo-journalistikken" som har blitt Dagbladets varemerke? Jarl Aabø, en gang hyllet som "en journalist av Guds nåde" av DN-redaktør Kåre Valebrokk, har tidligere sjokkert lytterne i Ness med historier fra sin tid i felten – som da han fulgte en statsråd til USA og statsråden skrev "fuck the rest, we are the best" på et notat, eller da han avslørte mørke hemmeligheter i næringslivet. Denne gangen sparer han ikke på kruttet når han retter søkelyset mot dagens medielandskap. "Journalister har makt til å vinkle historier. Misbruker de den makta, blir de maktas tjenere," sa Aabø i en tidligere episode, og i dagens sending bygger han videre på denne kritikken med nådeløs presisjon. Metoo-mysteriet i Arbeiderpartiet Episoden starter med et brennhett spørsmål: Hvem er den nye varsleren i Arbeiderpartiets Metoo-sak? Er det forsvarsminister Tore O. Sandvik som har urent mel i posen, eller er det varsleren? Aabø og Ness spekulerer høylytt om mulige navn og motiver, og trekker paralleller til tidligere skandaler som felte Trond Giske, og hinter til at maktkampen i partiet fortsatt ulmer under overflaten. Dagbladets nedtur: Beverfjord i skuddlinjen? Diskusjonen tar en skarp sving mot Dagbladet, som Ness beskriver som "en avis i fritt fall." Han peker på synkende lesertall og manglende troverdighet som årsaker, og spør rett ut: "Er det Alexandra Beverfjords feil?" Beverfjord, som forlot stillingen som sjefredaktør i 2023 for å gå til Amedia, får gjennomgå for det Ness kaller "en strategi som satset på klikk fremfor kvalitet." Aabø sier: "Ledelsen setter tonen. Når du pusher dildo-journalistikk, kan du ikke klage når folk slutter å ta deg seriøst." Dildo-journalistikk og Marie Simonsen Og nettopp "dildo-journalistikken" – et begrep som har festet seg ved Dildoavisen Dagbladets sensasjonspregede dekning – blir et hett tema. Aabø og Ness dykker ned i Marie Simonsens rolle som tidligere kommentator i avisen. "Er hun for eller imot?" spør Ness, og Aabø svarer med et lurt smil: "Marie ville nok sagt hun var imot" Medienes tillit i spill Gjennom hele episoden lurer et større spørsmål i bakgrunnen: Kan vi stole på mediene lenger? Aabø er nådeløs i sin dom over det han kaller "vinkelmakt" og mangelen på dybde i dagens journalistikk. En podkast som setter dagsorden</s
S1 E106 · Wed, March 26, 2025
Feil mann, lite testosteron, og null sexlyst. P-pillene kan ha skylden. Psykologspesialist og podkast-dronning Silje Schevig tok turen til podkasten Ness denne uken, og for et fyrverkeri av en episode det ble! Med sin skarpe psykologiske innsikt og humoristiske vri dykket Schevig rett inn i et tema som garantert får deg til å spisse ørene: Hvordan p-piller tukler med hormonene våre – og kanskje til og med hvem vi sikler etter! Schevig forklarte at p-piller ikke bare er en liten uskyldig tablett, men en hormonell berg-og-dalbane som kan endre alt fra humør til hvem vi finner sexy. – Tenner du plutselig på han med skjegg og flanellskjorte i stedet for den glattbarberte dresskaren? Skyld på hormonen, lo hun, mens vert Ole Asbjørn Ness nikket ivrig med. Ifølge Schevig kan p-pillebruk påvirke hva kvinner tenner på, hva som får dem til å rynke på nesa, og til og med hvilken type partner de drømmer om. – Det er som om pillen gir deg en ny personlighet – og en ny Tinder-profil, spøkte hun. Hun mener at p-pillene er et kjempeeksperiment som kan ha enorme konsekvenser for partnervalg, fruktbarhet og fallende testosteron nivå hos menn, men at vi vet alt for lite om dette. Med sin karakteristiske blanding av faglig tyngde og sjarm avslørte Schevig hvordan hormonendringer kan sende partnerpreferansene våre på ville veier. Lytterne loves både latter og aha-øyeblikk – og hvem vil vel gå glipp av det? Så, løp til podkast-appen din og sjekk ut episoden 106 nå. Kanskje finner du svaret på hvorfor du plutselig digger fyrer med dårlig skjegg og rare sokker.
S1 E105 · Tue, March 25, 2025
Norge styrer rett mot isfjellet, men politikerne bare smiler og ler. Det er inntrykket til stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde. Den partiløse politikeren med bakgrunn fra FrP snakker i dagens podkast om de enorme utfordringene Norge står ovenfor, men som ikke politikerne tør gjøre noe med. Tybring-Gjedde tror at europeisk og norsk kultur er iferd med å tape i møte med sterkere og mer aggressive kulturer. Han mener at vi gir etter for islam, og at når du først har gitt en slik kultur lillefingeren, så vil de ende med å miste minst hele hånden. At Venstre og Abid Raja har fått noe tanker vil ikke endre på det. – Abid Raja. Nå blir han hyllet. Men alt Abid Raja sa og har tjent millioner av kroner på, det sa jeg for over ti år siden, men da mente han at det var rasisme. Nå blir han plutselig hyllet av alle. Det er bra at innsiktene endelig kommer, men jeg frykter at det er for sent. – Hvorfor? – Innvandrerandelen er over 20 prosent. Da nærmer vi oss en granse hvor det blir vanskelig å vinne valg på å redusere innvandringen. Motkreftene er så sterke. Jeg tror ikke at en blåblå-regjering vil klare å gjøre noe. De tiltakene man må gjennomføre, det er ingen norske politikere som er tøffe nok til noe sånt. Til høsten er det 20 år siden Christian Tybring-Gjedde ble innvalgt på Stortinget for første gang. I podkasten snakker han ut om alt han har lært og de utviklingstrekkene han har sett gjøre seg gjeldende i det norske samfunnet. Én ting har han ihvertfall lært. – Det er ikke politikerne som sitter med makten. Politikerne kan bevilge, de kan bruke mer. Men toppbyråkratene, mediene og interesseorganisasjonene, de har mye mer makt enn politikerne. Han snakker også om Ukraina, hvorfor han mener Trump gjør mye bra, hvem som har takket ham for at han har gått foran i innvandringsdebatten, og om alt bråket i Fremskrittspartiet.
S1 E104 · Sun, March 23, 2025
Denne søndagen er det katolikken og teologen Kim Larsen som gjester podkasten Ness for en samtale om de store spørsmålene i livet. Ness sliter som mange med de store spørsmålene. Han liker kristendommen, men klarer ikke alltid å tro, og andre dager liker han den ikke i det hele tatt. Det siste skjer især når han har tatt en tur innom en gudstjeneste i Den norske kirke, hvor han igjen og igjen føler seg påtvunget en ulekker blanding ta marxisme og teologi. Kim Larsen har på side vært på en reise fra den lutherske protestantismen, og tilbake til den katolske «moderkirken». I dagens podkast snakker de om Danta, dødssyndene og de store spørsmålene, og det viser seg at det kan være en god samtale uansett om man kaller seg for troende, ateist eller agnostiker, spørsmålene slipper ingen av oss unna uansett.
S1 E103 · Thu, March 20, 2025
I dagens utgave av podkasten Ness analyserer Tobias Stokkeland, leder for Grønn Ungdom, og et stort politisk talent, Høyre i anledning av at landsmøtet deres åpner. Samtalen dreier seg først og fremst om Tobias Stokkelands sin analyse av det politiske landskapet og de politiske utsiktene. Valgkampen er igang, og dermed tror Ness det blir mindre interessant å snakke om konkrete politiske saker med politikerne, da kommer bare de alt for velkjente talepunktene. I samtalen forsøker han heller å få Stokkelands politiske hjerne til å fortelle om hvordan det politiske spillet foregår fra innsiden. Han feller en knallhard dom over Høyre. – De har ikke hatt noen politikk. I snart fire år, så har det eneste kortet deres vært at Erna er bedre enn Jonas, men nå oppdager de plutselig at Erna absolutt ikke er bedre enn Jonas pluss Jens, og da taper de fullstendig. Han mener at Høyre kun har seg selv å takke. – Sånn går det når et parti velger å prioritere personer fremfor politikk.
S1 E102 · Wed, March 19, 2025
Ole Asbjørn Ness og Martin Bech Holte anklages for å ha berøringsangst i denne podden.
S1 E101 · Tue, March 18, 2025
Kunstneren Tonje Gjevjon tar i dagens utgave av podkasten Ness et knallhardt oppgjør med alle som mener at de finnes flere enn to kjønn, og hevder at den tankegangen er et frontalangrep på kvinners rettigheter. I årets 8. mars tog, altså i markeringen av kvinnedagen, var det en parole som ikke var velkommen, og det var parolen: "Snakk sant om kjønn." For Gjevjon er dette enda et bevis på hvor galt det er gått med likestillingen i møte med transseksuelles rettigheter. – Vi er tilbake der vi startet. Igjen må kvinners rettigheter vike, fordi noen menn stjeler plass til seksualiteten sin. I dagens podkast snakker hun ut om hvordan "kjønnskorrigering" er den nye lobotomiskandalen, og den ultimate konverteringsterapien av homofile, og hvordan kvinners rettigheter til møteplasser uten menn, nå er ødelagt.
S1 E100 · Mon, March 17, 2025
I dagens ferske utgave av podkasten Ness snakker suksessforfatteren og samfunnsøkonomen Martin Bech Holte ut om Norge, offentlig sløsing, Donald Trump, og hvordan man kan bruke spillteorie til å forstå alt hva som skjer. – Om Jens Stoltenberg kan endre på noe? Det er Martin Bech Holte som svarer. Han har opplevd en vanvittig suksess som forfatter, og suksessboken "Landet som ble for rikt" er trykket i et opplag på hele 55 000 eksemplarer. Påstanden hans i den boken er at Norge er blitt slapt. Vi bruker oljefondspengene til å jobbe tregere og mindre. Resultatet blir at vi blir et middelmådig land når vi kunne blitt et enestående land. Men siden siste vi hadde Martin Bech Holte på besøk i podkasten så har en stor forandring skjedd: Jens Stoltenberg er blitt finansminister. I boken til Martin Bech Holte så fremstår Jens Stoltenbergs første regjering som løfterikt. Det var den siste norsk regjeringen som gjennomførte masse produktive reformer. Vårt spørsmål er altså om Martin Bech Holte tror at Jens Stoltenberg igjen kan bli en reformator. Han tviler. – Jens Stoltenberg tapte det påfølgende valget. Han lærte the hard way at du taper valg hvis du ønsker reformer i Norge. Hør ham fortelle hvordan spillteori kan lære oss å forstå Donald Trump, hva han har lært av å reise land og strand rundt og fortelle om boken, og hvor han tror Norge er på vei.
S1 E99 · Thu, March 13, 2025
Eivind Trædal (MDG) er gjest i denne episoden av podcasten Ness.
S1 E98 · Wed, March 12, 2025
I dagens utgave av podkasten Ness synger Geir Ugland Jacobsen, partileder for Norgesdemokratene, ut politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre svikter Norge, ifølge ham. – Erna Solberg hevdet at nordmenn ikke har mer historisk rett til Norge enn andre. Jonas Gahr Støre mente vi først og fremste måtte ta hensyn til Tyskland i energipolitikken. Da setter de ikke Norge først, sier Geir Ugland Jacobsen. Møt siviløkonomen som var bedriftsleder før han ble leder for Oslo Frp, og som så ble ekskludert fra partiet siden han var misfornøy med Siv Jensens ledelse av partiet. – Jeg satt på innsiden og så hvordan Frp var nasjonalkonservative utad, mens de var globalister innad i regjeringen. Velgerne ville ha nasjonalkonservativ politikk, men Frp lurte dem. En av de store fanesakene for Geir Ugland Jacobsen og Norgesdemokratene er effektivisering av offentlig sektor. – Jeg mener man kan kutte 500 - 600 milliarder kroner på statsbudsjettet. Det er sløsing på alle felter. Hvis man i tillegg kutter alt som har med klima, alt som har med ikke-integrerbare innvandrere, da er man flere hundre milliarder kroner på vei. Han mener at løsningen er å kutte stort i inntektsskatten. – Et bunnfradrag på 500 000 kroner, og flat skatt over det. Et slikt system vil innføre enormt med arbeidslyst. Hør hele den spennende samtalen om hvordan han mener Ukraina-krigen ikke er Norges krig, hvor dyktig han mener Trump har vært og hvordan han vil slåss for norsk suverenitet her.
S1 E97 · Tue, March 11, 2025
I dagens rykende ferske idé om podkasten Ness snakker sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen om Trumps økonomiske politikk, og hva dette vil komme til å bety for norsk økonomi og din lommebok. Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, er tydelig på hva han tror er retningen under Trump. – Jeg tror alt vil bli verre. En del forhold ser i skrivende stund om ettermiddagen 11. mars ille ut. Hittil i år har teknologiindeksen NASDAQ falt 9,4 prosent, mens Dow Jones er ned 2,36 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs er opp 3,6 prosent siden nyttår. Men fortsatt er alt høyere enn for ett år siden. – Jeg var alt for tidlig ute og spådde nedtur i september. Det var basert på at amerikanskje konjunkturer gjerne går i femårssykluser, og en nedtur var på gang. Nå mener Jan Ludvid Andreassen at minst to forhold preger markedene negativt. – Det første er at markedenes eufori over Trump, all deregulering og veksten han ville gi, er iferd med å gi seg. Isteden har de fått masse tariffstrif (toll) og handelskriger på gang. Nå er de iferd med å oppdage at Trump faktisk vil gjøre det han har sagt at han skal gjøre, og tilsynelatende lytter han ikke til noen økonomer som vil høre på ham. Dette leder frem til det andre forholdet. Alle som sitter med store investeringsbeslutninger idag, vil fort lande på et vedtak og det blir: La oss vente å se. Nå skjer det så mye, og ingen aner hvor dette lander, at de enkle er å holde på pengene, og vente. Når mange nok gjør det samtidig, da kan vi få en selvforsterkende effekt nedover. Og hva tror Jan Luvig Andreassen nå tror vil skje med norske boligpriser, arbeidsledighet og vekst, det snakker han også om i podkasten.
S1 E96 · Mon, March 10, 2025
Hvorfor ser vi bøker bli forsøkt stanset, foredragsholdere angrepet, filmer tatt ned fra strømmetjenester, akademikere bedrive selvsensur og ansatte få sparken over gamle kommentarer i sosiale medier? Dette prøver Andreas Hardhaug Olsen å svare på i sin bok Kateterprofetenes opprør, som ifølge ham selv handler om "arven fra Det nye venstre, og hvordan vår tids vekkelse kritiserer Vesten i stykker". Innledningsvis i denne podcasten oppsummerer Ole Asbjørn Ness boken slik: – Før ville marxistene ha kontroll på produksjonsmidlene, men nå har det dannet seg en nymarxisme som vil ha kontroll på kultur- og ideologiproduksjonen. Olsen påpeker at allerede for over hundre år siden advarte den tyske sosiologen Max Weber mot det han kalte kateterprofeter: aktivistiske forelesere som utnytter sin posisjon til å bedrive politisk indoktrinering av studenter. – I Vesten har den illiberale aktivismen ført til et debattklima preget av demonisering og selvsensur - og et samfunnslim som går i oppløsning, hvor en ny form for tribalisme truer med å ta over for dagens liberale orden, mener Hardhaug Olsen.
S1 E95 · Sat, March 08, 2025
Helge Lurås mener det er store blindsoner og forglemmelser i måten Europa nå behandler spørsmålet om USAs rolle i Europa, geopolitikk, Nato-utvidelser og Ukrainas rolle. Trump stopper våpenhjelp og etterretningsdeling med Ukraina, og han krever at Nato-land i Europa betaler sin andel. Norge øker støtten til Ukraina til 85 milliarder i 2025. President Macron sier i en tale at Russland truer hele Europa. Nå skal Europa "ta ansvar for egen sikkerhet"Lurås mener det er påfallende at Trumps inntreden blir sett på som et brudd med en angivelig stabil periode der internasjonale regler og institusjoner ble respektert. Han viser til Natos bombing av Serbia i 1999, USAs invasjon av Irak i 2003, Natos intervensjon i Libya i 2011 som eksempler der store deler av verden vil hevde at internasjonal rett ble brutt og stormakter tok seg til rette.Videre synes Lurås europeiske ledere burde huske at det var amerikanske strateger, de såkalte "neoconservatives", som fra 1990-tallet anså Nato som et redskap for amerikansk dominans og hegemoni i Europa og som vill har utvidelser østover. Vest-europeiske ledere advarte mot disse utvidelsene og mente snarere at det ville provosere Russland og destabilisere Europa. – Det er altså ikke slik at USA ensidig har betalt for europeisk sikkerhet, sier Lurås. – Amerikanske strateger så Nato som et redskap for å fremme USAs makt.Man kan snarere si at Europa har blitt påført ustabilitet som følge av amerikanske geopolitiske ambisjoner. Dermed er det en paradoksal situasjon at USA under Trump nå forlater prosjektet om Nato-utvidelse østover, mens europeiske ledere tar eierskap til det som opprinnelig var et nykonservativt amerikansk prosjekt. Lurås mener europeiske ledere burde minne Trump på hvordan Nato ble sett på som etr redskap for amerikanske interesser og der utvidelsene ble instigerte i Washington.Lurså advarer videre om en ensidig offentlighet der folk er skremt vekk fra avvikende syn på hva den russiske trusselen egentlig er. Han siterer Steve Bannon, som i et intervju nylig etter Macrons tale sa: "The Russians can't even take Kharkiv, and these idiots thinks Putin is a threat to the whole of Europe". Ness er av den oppfatning at Natos utvidelser ikke er årsak til Putins ambisjoner for Ukraina, og at det er genuine ekspansjonistiske trekk ved Russland. Lurås mener oppmalingen av en russiske trussel kan være fristende å bruke for mainstream europeiske ledere som forøvrig er under sterkt folkelig press for sin rolle i innvandringsliberale prosjekter og en en kostbar klima- og energipolitikk. Når det gjelder å skape frykt for Russland har de langt større støtte også blant den befolkningen som kritiserer dem for innvandrings- og klimapolitikken. Når det gjelder utsiktene til våpenhvile og fred i Europa mener Lurås uttalelser fra Trump om at det er "en god ide" at Storbritannia og Frankrike sender tropper dit kan tyde på at Trump ikke har forstått P
S1 E94 · Fri, March 07, 2025
Jarle Aabø er en levende legende blant norsk journalister. I dagens utgave av podkasten Ness snakker han ut om hvordan dagens journalister svikter håndverket og erstatter nyheter med vinkelmakt. – Journalister har makt til å vinkle historier. Misbruker de den makta blir de maktas tjenere, sier Aabø. Det ble en episk episode: – Dette er en av de kuleste podkastene jeg har laget, sier Ness til Ness. Aabø har vært PR- og kriserådgiver i over tjue år. Men en gang ble han av Dagens Næringslivs legendariske redaktør Kåre Valebrokk beskrevet som "en journalist av Guds nåde." – I min tid som journalist så leverte vi en sak om dagen. I dag skal en "journalist" levere fem seks saker. Kvaliteten blir tilsvarende. Vi var dessuten opptatt av å gå etter makta. Det var makta som skulle få kjørt seg, i dag opplever jeg at mange journalister klapper for makta. I denne episke episoden beskrever Aabø hvordan han dro til USA med en statsråd og en statssekretær, og statsråden skrev "fuck the rest, we are the best", eller da en bigamist og konsernsjef ville kjøpe representasjonsbolig, og da en konserndirektør begikk en voldtekt, og hvordan det gikk at han sluttet i PR-selskapet Wara og Madland for å nevne noe.
S1 E93 · Thu, March 06, 2025
I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness gir den politiske fritenkeren Ola Borten Moe, stortingsrepresentant for Senterpartiet, sin analyse av de siste ukenes stormkast i verdenspolitikken. – Er Europa så dumme at vi begår kollektivt selvmord? Det er spørsmålet Ola Borten Moe stiller mot slutten av dagens podkast, etter å ha raljerrt over europeisk sikkerhets, forsvars og energipolitikk. Han kommer rett fra Stortinget hvor Jonas Gahr Støre nettopp har advart om at Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig. Ola Borten Moe oppfordrer til at vi må holde hodet kaldt hva gjelder Donald Trump. – Jeg mener at vi må legge til grunn at USA under Donald Trump er en rasjonell aktør, sier Borten Moe. isåfall så gjør Donald Trump først og fremst det han har lovt at han skal gjøre: Han deregulerer, kutter den føderale staten, får kontroll på grensene, et generelt libertariansk prosjekt, men med bruk av toll, og det var dette programmet han vant valget på, minner Borten Moe på. Han tar likevel et forbehold. – Er Donald Trump rasjonell? Jeg legger det til grunn, men jeg kan ta feil. Uansett er det en ting som gjelder både for Norge og Europa nå. Vi må ruste opp og ruste opp, og vi må gjøre det samtidig med at vi får tilbake til vekstkraften i europeisk økonomi. Han mener at Europa nå må slutte med sin alenegang i klima- og energipolitikken. – Vi kan ikke være det eneste kontinentet som fører en klimapolitikk. Men han ser ingen tegn til at hverken den norske eller europeiske eliten forstår hva som skjer. – EU vil nå kutte 90 prosent av klimagassutslippene innen 2040, samtidig som kontinentet skal rustes opp og folks akl få det bedre. Det vil aldri skje. Og snart kommer den nye klimameldingen hvor de norske målene klimamålene vil bli gjort enda mer ambisiøse. Han mener at resultatet er gitt. – Enten så tar de europeiske og norske elitene til vettet, eller så vil vi få en europeisk eller norsk Donald Trump, sier Ola Borten Moe.
S1 E92 · Wed, March 05, 2025
I podkasten Ness tar Ola Svenneby, leder for Unge Høyre, og Gaute Skjervø, leder for AUF, et oppgjør med hvordan de eldre har sviktet og latt forsvarsevnen kollapse i Norge. – Det offisielle bildet er at forsvarsevnen til Norge er for dårlig. Det som skremmer meg er at når jeg snakker med offiserer i forsvaret og e-tjenesten, så forteller de meg at det står enda dårligere til enn hvordan den offisielle versjonen er, sier Ola Svenneby. Det gir Gaute Skjervø ham rett i. Skjervø er EU-motstander, mens Svenneby er EU-tilhenger, men ingen av dem mener at dette er tidspunkt for en ny avstemning om norsk medlemskap i EU. Nordisk forsvarsallianse – Det vi bør få til er en nordisk forsvarsallianse, innenfor NATO. Norge, Sverige, Finland og Danmark vil ha 250 kampfly til sammen, det er slagkraftig. Og jeg synes vi burde se til Finland og la oss inspirere av forsvarsevnen der. De stoppet Stalin alene, og de er fortsatt respektert i Moskva for det, sier Skjervø. Begge er skeptiske til Trump, men er samtidig opptatt av å holde USA i Europa. Og de trekker frem flere grep som vi bør ta hurtig for å øke forsvarsevnen. – Forsvaret mister kompetent personell som det vil ta mange år og erstatte, hvis det i det hele tatt er mulig, på grunn av en pensjonsordning som det ville kostet peanøtter å gjøre bedre. Sånn kan vi ikke ha det, sier Svenneby. Hør hele samtalen mellom de to mulige fremtidige statsministrene i dagens utgave av podkasten Ness.
S1 E91 · Tue, March 04, 2025
Trump innfører toll på Mexico, Canada og Kina, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen forklarer i denne hastepodkasten hva dette kan bety. – Vi er i helt ukjent territorium. Ingen har opplevd noe lignende. Ingen kan ennå si helt hva konsekvensene blir, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets. Han sier at det første som nå vil skje er at alle investeringsbeslutninger vil ble satt på hold. – Er dette et midlertidig fenomen, vil Trump snu etterhvert som prisene stiger, børsene faller og det viser seg hvor kostbar denne politikken blir, eller vil verdens handslinjer og verdikjeder måtte bygges på ny? Det første som skjer er at alle investeringsbeslutninger vil bli satt på vent. Skal man bygge i Mexico, i USA eller ikke i det hele tatt? Det logiske nå er å vente. AI-modellen Grok beskriver tollene og svarene fra Canada, Kina og Mexico som følger: "Basert på tilgjengelig informasjon per 4. mars 2025, har Donald Trump som amerikansk president innført nye tollsatser mot Mexico, Canada og Kina, noe som markerer starten på en potensiell handelskrig. Her er en beskrivelse av tollene og de foreløpige reaksjonene fra de berørte landene: De nye tollene fra USA Mexico og Canada: USA har innført en toll på 25 % på nesten alle varer importert fra Mexico og Canada. Dette inkluderer et bredt spekter av produkter, med unntak av energiressurser fra Canada (som olje og gass), som er ilagt en redusert tollsats på 10 %. Disse tollene trådte i kraft natt til 4. mars 2025. Trump har begrunnet tiltaket med behovet for å stanse strømmen av ulovlig innvandring og narkotika, spesielt fentanyl, over grensene. Kina: Toll på kinesiske varer har blitt økt fra 10 % til 20 %, i tillegg til eksisterende tollsatser fra tidligere handelstvister. Dette følger en tidligere varslet intensjon om å straffe Kina for deres rolle i fentanylproduksjon og -handel, selv om den nåværende satsen er lavere enn Trumps tidligere trussel om 60 %. Tiltakene ble formalisert gjennom presidentordrer signert i forkant, og Trump har understreket at tollene skal beskytte amerikansk økonomi og tvinge selskaper til å flytte produksjon til USA. Han har også fjernet muligheter for forhandlinger om utsettelse, og varslet gjensidige tollsatser dersom landene svarer med egne tiltak. Foreløpige svar fra Mexico, Canada og Kina Canada: Canada har reagert raskt med å kunngjøre mottiltak, inkludert 25 % toll på amerikanske varer til en verdi av 155 milliarder dollar. Statsminister Justin Trudeau har kalt Trumps politikk "selvskading" og varslet at Canada vil stå opp mot presset. Tiltakene inkluderer toll på amerikanske matvarer, biler, stål og aluminium, noe som kan ramme amerikanske eksportører hardt. Canada har også tidligere investert i grensesikkerhet for å imøtekomme Trumps krav, men anser tollene som uakseptable. Mexico: Mexicos pres
S1 E90 · Tue, March 04, 2025
Tirsdag morgen kommer nyheten om at USA setter all militær assistanse til Ukraina på pause. Talsmenn oppfordrer også "partnere" til å jobbe for fred. Ole Asbjøn Ness og Helge Lurås setter seg derfor ned i en ny hastepodkast for å snakke om konsekvensene. Lurås mener budskapet fra Trump ikke kan misforstås. Han ønsker absolutt ikke at europeiske land nå skal øke støtten til Ukraina og prøve å kompensere for frafallet av amerikansk støtte. – Dette dreier seg ikke om å spare penger for USA. Det dreier seg om å få slutt på kamphandlingene, sier Lurås. – Det er det Trump ønsker. Lurås mener Trump kommer til å se det som en direkte provokasjon om europeeren fortsetter på en annen linje. Og skulle de fortsette å opponore mot USA, står Nato virkelig i fare. Lurås mener videre at dersom Europa gir et klart signal til Zelenskyj om at de også vil trappe ned den militære støtten dersom han ikke er mer samarbeidsvillig med de amerikanske fredsprosessene, vil de rette seg etter det i Kyiv. – De ukrainske frontlinjene kan kolllapse innen få måneder om den vestlige støtten bortfaller fullstendig, sier Lurås. Han legger til at USA har gitt omlag 25 prosent og Europa 20 prosent av den militære produksjonen, mens Ukraina selv står for omlag 55 prosent. Men særlig USA står for kritisk materiell.
S1 E89 · Mon, March 03, 2025
Minervas redaktør Nils August Andresen er også Russland-kjenner. I dagens utgave av podkasten Ness, tar han til orde for at Norge bør spille en større rolle for Ukraina. – Norge kan for eksempel si til Storbritannia: Hvis dere stiller med 100 milliarder kroner, da stiller vi med det samme. Per innbygger så vil vi da bidra mye mer enn Storbritannia, og det vil kunne gjøre en forskjell. – Vil ikke det kunne føre til at Russland straffer Norge? – Norge har allerede en konflikt med Russland om Ukraina. Vi kan ikke late som om vi ikke er i konflikt. I Utenriksdepartementet så er det alltid en strategi om at Norge skal ligge midt i NATO, men gitt de mulighetene vi har til å spille en rolle nå, og hvor viktig dette er for Norge, så tror jeg det ville være riktig å være litt mer offensive nå, sier Nils August Andresen. I dagens podkast går han grundig gjennom om vi fortsatt kan stole på artikkel 5, NATO-traktatens punkt om at et angrep på ett land er å anse som et angrep på alle, men også på om hva han mener mulighetene for europeisk alenegang er viktig. Han er imidlertid ikke enig med VGs kommentaravdeling som nå samstemt hevder at Norge bør melde seg hurtigst mulig inn i EU og at det kommende stortingsvalget bør bli et EU-valg. – Jeg er for EU-medlemskap, men jeg heller til at Bjørgulv Braanen, Klassekampens tidligere redaktør, har rett her. Vi må skynde oss langsomt, og før det er blitt tydelig flertall i befolkningen for EU, tror jeg at det er for tidlig å starte en debatt om norsk EU-medlemskap igjen.
S1 E88 · Mon, March 03, 2025
Søndag var det toppmøte i London mellom Zelenskyj og 19 andre statsledere, i hovedsak fra EU. Det bel annonsert at Ukraina og Europa vil komme opp med sin egen fredsplan, som de vil legge frem for USA. Storbritannias statsminister Keir Starmer annonserte på ny at en "koalisjon av villige" kunne sende soldater til Ukraina som ledd i en sikkerhetsgaranti. Men hva inebærer egentlig en sikkerhetsgaranti? Det diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness i denne podkasten. Lurås mener europeiske ledere ikke ser ut til å forstå at en sikkerhetsgaranti er en annen måte å uttrykke Natos artikkel 5 på, og at det er uakseptabel for Russland. – Russlands krav var og er nøytralitet for Ukraina, sier han. Ukraina vil aldri akseptere formelt at de mister territorium og de vil være revansjistiske overfor Russland, sier han. Og de vil "kunne oppmuntres" av en sikkerhetsgaranti. Lurås mener europeiske ledere har overbevist seg så mye om at Ukraina er de gode og Russland de slemme at de ikke ser at de kan bli dratt med i en konflikt mellom folkegruppere som hater hverandre ved å gi garanti til den ene parten. Lurås mener videre at initiativet fra Starmer og Macron sammen med Zelenskyj vil bli en gjentakelse av krav som ikke er realistisk grunnlag for en våpenhvile og at det kan stikke kjepper i hjulene for Trumps forsøk i så måte. Dermed kan det skje at Trump simpelthen sier at Ukraina og Europa for holde på alene, mens USA normaliserer forholdet til Russland uavhengig av om kampene fortsetter. På podkasten diskuterer Ness og Lurås også hvordan det kan komme til å se ut. Ness peker videre på at Jonas Gahr Støre har uttalt seg balansert og vektlagt viktigheten av å ha med USA på det Europa nå gjør i forhold til Ukraina. Ness mener det er "beroligende". Også Lurås setter Støre opp som en positiv kontrast til andre i så måte, og nevner spesielt Erna Solberg som en "hodeløs politiker".
S1 E87 · Sun, March 02, 2025
Høyre faller som en stein på meningsmålingene, det kan være litt fordi Torbjørn Røe-Isaksen valgte pressen fremfor politikken. Hvis Høyre hadde hatt et lederalternativ, ville Erna Solberg kanskje blitt vraket på det kommende landsmøtet. En av dem som da ville vært aktuell valgte pressen fremfor politikken. Gitt hvor elendig Høyre gjør det om dagen, angrer han kanskje ikke på det. – Jeg skal ikke gi Høyre noe råd om hva de skal gjøre nå, sier Torbjørn Røe-Isaksen, tidliere Unge Høyre-leder og statsråd for Høyre, nå politisk redaktør i E24. En av få i partiet Høyre som kalte seg konservativ uten å løpe til med med begrepet liberal i tillegg. I dagens utgave av podkasten Ness gjør han det likevel. Allerede i 2023 skrev Røe-Isaksen en bok hvor han blant annet predikerte at Donald Trump ville bli president igjen. – Vi må prøve å forstå hvor Trump kommer ifra, og hvorfor den voldsomme optimismen vi 89ere hadde slo så feil, forklarer Røe-Isaksen.
S1 E86 · Sat, March 01, 2025
Fredag kveld hadde verken Ness eller Lurås fått sett hele den 40 minutter lange seansen i det ovale kontor for sin «hastepodkast» om temaet . Nå har begge sett hele pressestreffet . Og de er like uenige som sist. Lurås mener Zelenskyj «belærte» Trump om Putin og krigens betydning på en måte som var høyst upassende å gjøre foran åpent kamera. Lurås mener videre Trump faktisk utviste tålmodighet, lenge. Ness på sin side mener Trump og JD Vance var «bøller» som behandlet en «helt» som Zelenskyj på en svært kritikkverdig måte. Lurås mener nettopp synet man har på hhv Zelenskyj og Trump bestemmer hvordan man leser situasjonen i Det hvite hus. «Den er helt bestemmende,» sier han og peker på den store kontrasten i bedømmelse i kommentarfelt, i sosiale medier og mellom europeiske ledere og Trumps støttespillere i USA. Folk er i psykose og blodtåke på alle sider. Lurås mener Zelenskyjs fortelling i Det hvite hus om at ukrainerne kjemper en kamp for hele Europa og at etter Ukraina, kommer Putin til å fortsette angrepet videre, ikke holder analytisk. Putin gjorde det allerede i 2007 klart at nei betydde nei når det gjaldt Ukraina i Nato. Kravene fra Putin er det han har sagt: Nøytralitet for Ukraina, ikke primært å inkorporerer territorium. Ness er uenig. Ness peker videre på forskjellen i måten Trump ga utvetydig støtte til beskyttelse av Polen, men mindre forpliktelse da han ble spurt om de baltiske landene. Da kommer diskusjonen inn på den situasjonen som oppstår når man skal gi garantier til en av partene der to eller flere folkegrupper hater hverandre, slik situasjonen er mellom baltere og russere, ukrainere og russere, og polakker og russere. Europeiske ledere gir full støtte til Zelenskyj etter opptrinnet i Det hvite hus. Lurås mener man fra europeisk side lar «propaganda være policy» noe som ikke er bærekraftig. Trump har bestemt seg for at krigen skal avsluttes og det er ingenting europeerne på egenhånd kan gjøre for å hindre det. Trump kan legge press på hvert europeisk land hvis de mot hans vilje oppfordrer Zelenskyj til å fortsette krigen og gjør ham i stand til det. Samtalen mellom Ness og Lurås reflekterer en uenighet om hva som bør styre vestlig utenrikspolitikk, med Ness som «idealist» og Lurås som «realist». Hvis du vil se hva sunn redaksjonell uenighet om sentrale spørsmål og hvordan den kan diskuteres åpent og sivilisert i praksis, bør man får med seg denne podkasten.
S1 E85 · Fri, February 28, 2025
– Ikke fortell oss hva vi skal føle. Det er respektløst, sa Trump til Zelenskyj foran pressen i Det hvite hus før det egentlige møtet skulle starte. Det ble to minutter med munnhuggeri. Så ble hele møtet avlyst og Trump skrev på Truth Social at Zelenskyj kunne komme tilbake når han var klar for fred. – Det er helt krise for Ukraina, sier Helge Lurås i et intervju med Ole Asbjørn Ness umiddelbart etterpå. Lurås mener Zelenskyj burde gjort som andre leder på besøk de siste dagene (Macron og Starmer) og smiske med Trump foran kameraene og heller ta konfrontasjonene bak lukkede dører. – Ukraina er helt avhengig av USA for å fortsette denne krigen mot Ukraina. Og Trump bestemmer i USA. Og Trump tåler ikke fornærmelser. Ness på sin side mener det var Vance og Trump som var bøllene og at "Zelenskyj fikk ikke engang snakke ut" Lurås mener Zelenskyj kan forstås på et menneskelig plan. – Biden-administrasjonen dyttet Ukraina inn i denne krigen med sin insistering på at Russland ikke kunne legge ned veto mot Nato-medlemsskap. Og Bidens folk overtalte Zelenskyj til å kjempe videre da han var nær ved en avtale med Putin om i imøtekomme krav om nøytralitet, sier Lurås med henvisning til forhandlingene i Istanbul. Nå føler Zelenskyj seg forrrådt da han blir bedt av det samme landet (USA) om å søke fred på mye dårligere betingelser enn da og etter hundretusenvis av døde og skadde. Lurås tviler på om Zelenskyj kan fortsette lenge som president etter dette. – Man må kunne forvente at han bevarer besinnelsen nå så mye står på spill. Hvordan dette påvirker en eventuell våpenhvile, er det vanskelig å konkludere om.
S1 E84 · Fri, February 28, 2025
I dagens utgave av podkasten Ness tar Johnny Hesthammer et heidundrende oppgjør med Ness, og beskriver også detalj de bøllete metodene som aktører som Fornybar Norge og Norsk Industri bruker i energidebatten. – Kjernekraft vil komme, det er bare et spørsmål om tid, sier Jonny Hasthammer. Han er en av få som kan skryte av suksess både som gründer og professor. Inn i offentligheten stormet han for fullt med selskapet Norsk Kjernekraft AS som siden stiftelsen har ligget i strid med Norsk Industri, Fornybar Norge og energipolitikerne til både Høyre og Arbeiderpartiet. – Jeg har lært the hard way hvordan pølser og politikk blir til, og det er ikke lekkert, sier Jonny Hesthammer om den lobbykrigen han plutselig befant seg i. Han er imidlertid sikrere enn noensinne på at kjernekraft blir en del av den fremtidige energiforsyningen i Norge. – Kjernekraft er det eneste som kan gi stabil energi, lavere priser og bevare natur over tid. Det skjønner de store teknologiselskapene som Microsoft, Nvidia, Amazon og Google, folk flest i Norge, og stadig flere politikere oppsummerer Jonny Hesthammer. For ordens skyld opplyser vi om at Ole Asbjørn Ness en gang hadde et konsulentoppdrag for Norsk Kjernekraft AS. Hvordan det var å ha den angivelige brølapen som konsulent, er noe av det Hesthammer også snakker om.
S1 E83 · Thu, February 27, 2025
Tidligere oberstløytnant Geir Hågen Karlsen mener at både Ukrainas og Russlands muligheter til å vinne krigen militært er minimal e. Hør hele hans analyse i dagens ferske utgave av podkasten Ness. Mange i Norge håper at mer støtte til Ukraina skal kunne tvinge frem en russiske retrett. "Norge må gjøre alt vi kan for at Ukraina vinner denne krigen," har blant annet Venstre-leder Guri Melbye sagt. Samtalen med Geir Hågen Karlsen er som en kald bøtte vann over alle slike resonnementer. – Hva hvis Norge gir Ukraina 1000 milliarder kroner av oljefondet , spør Ness. – De har likevel ikke nok soldater, og de vil heller ikke kunne kjøpe det nødvendige materiellet. Dette er en utmattelseskrig. Russland har tatt drøyt 20 prosent av Ukrainas territorium, og det er helt, helt usannsynlig at Ukraina vil kunne gjenerobre dette. Han minner om to forhold. – Russland har fortsatt masse mennesker og mobilisere. Det eneste som kan forandre på dette, ville være et regimeskifte i Kreml. Det kan skje, men det er ingenting å satse på. Han minner også om at Russland er en atomvakt. Heller enn å slå retrett, vil de kunne bruke atomvåpen. Geir Hågen Karlsen lander på at det om ikke lenge vil ende med en slags våpenhvile i Ukraina. – I først omgang en avtale om at man ikke skyter på hverandre. Men en fredsavtale, dit er det langt, langt frem, avslutter han.
S1 E82 · Wed, February 26, 2025
Almir Martin er muslim og mangfoldsrådgiver og mener vi må slutte å behandle muslimer som barn som ikke tåler kritikk. Han ynger ut i dagens utgave av podkasten Ness. Hvis du leser avisenes debattspalter, har du kanskje lagt merke til signaturen Almir Martin. I Aftenposten dundrer han til med uttrykk som : "Organisasjoner som Islamsk Råd Norge, Muslimsk Dialognettverk og Minotenk har gjort en utilstrekkelig jobb med å forebygge negativ sosial kontroll og æreskultur." I et innlegg i Minerva beskriver han i klartekst de økonomiske utfordringene innvandring fører med seg: "sosialhjelpen til innvandrere har økt drastisk, med en 70 prosent økning i mottagere mellom 2009 og 2019. Denne trenden har fortsatt. Samtidig har andelen mottakere blant norskfødte gått ned." I dagens podkast får vi et dypdykk inn i Almir Martins hode. Han er selv muslimsk, flyktning fra Makedonia, men han nekter å la seg plassere i en offerrolle, og han mener at integreringen går helt feil vei. – Jeg slåss imot de lave forventningers rasisme, sier han.
S1 E81 · Tue, February 25, 2025
– Tyskland befinner seg i en vanskelig situasjon, og det tyske valget gjør ikke nødvendige forandringer enklere, sier Christian Anton Smedshaug. I dagens ferske utgave av podkasten Ness analyserer Christian Anton Smedshaug, forfatter av flere bøker om Europas problemer, leder for analyseselskapet Agri Analyse AS og medlem av EØS-utvalget gir her sin vurdering av konsekvensene av det tyske valget. For det første beskriver han et Tyskland som er meget splittet. – Øst-Tyskland gikk for Afd, Vest-Tyskland for CDU/CSU, dessuten ser man at mange unge gikk til De Grønne, men især det ytterliggående venstrepartiet Die Linke. Han mener at hele den tyske modellen nå harker og har alvorlige problemer. – Demografien er voldsomt utfordrende, eldrebølgen slår nå innover landet knallhard. Andelen innvandrere er høy, og integreringsutfordringene store. Samtidig har den gamle modellen med billige innsatsfaktorer fra Kina og Russland som man konverterer til avanserte industriprodukter for eksport, slått fallitt. Umiddelbart har han vanskelig for å se hvordan Tyskland skal komme seg ut av situasjonen, og enda vanskeligere er det å si hva dette vil bety for Norge. Høre hele den dystopiske samtalen om "Europas nye syke mann" Tyskland.
S1 E80 · Mon, February 24, 2025
Høyre-politiker Bård Ludvig Thorheim er "Stortingets James Bond" ifølge Ole Asbjørn Ness.
S1 E79 · Sun, February 23, 2025
Hvis livet er en konkurranse om å ha den kuleste CVen, da vinner Svein Harald Øygard. Han har vært sentralbanksjef på Island, statssekretær i Finansdepartementet, partner i McKinsey, og har gjort en kule som oljeinvestor. – Martin Bech-Holte har skrevet dette tiårets viktigste debattbok. Da jeg leste boken da fikk jeg det ene eureka-øyeblikket etter det andre, sier Svein Harald Øygard. Eureka er gresk for "jeg har det" og er hva Arkimedes skal ha ytret da da han steg ned i badekaret og forstod at ppdriftskraften er like stor som tyngden av den fortrengte væskemengden. – Jeg ikk hele fem, seks slike opplevelser da jeg leste boken, det er det ikke mange bøker som gir, sier Svein-Harald Øygard. De fem eurokaøyblikkene han trekker frem er: Offentlig pengebruk har økt voldsomt, uten at tjenestene er blitt mye bedre. Oljefondet utgjør maksimalt 10 prosent av formuen til Norge. Det viktigte er hva vi gjør med de øvrige nitte prosentene. Bruker vi oljefondet til å gjøre dumme ting, da taper vi fort mer enn hele oljefondet. Inntektsstrømmen fra oljefondet er allerede bundet opp. Kronekursen har falt, det gjør husholdningene fattigere, men staten, NHO, LO og oljefondet "tjener" på det, selv om husholdningene reelt blir fattigere. Det har skjedd en politisering av norsk økonomi. For mange blir opptatt av å få et sugerør, og ikke å skape bedrifter og ekte verdiskapning. Samtalen er nesten to timer lang, og Svein Harald Øygard forteller også i detalj om hvorfor Kina er på et produktivitetsmessig hamsterhjul, og hvordan det var å bli sentralbanksjef på Island midt under finanskrisen.
S1 E78 · Fri, February 21, 2025
Kinesiske forskere har oppdaget et nytt flaggermus-koronavirus som kan infisere mennesker på samme måte som COVID-19, ifølge South China Morning Post . Viruset, som tilhører en ny linje av HKU5-koronaviruset, ble først identifisert i japanske dvergflaggermus i Hongkong. Studien ble gjennomført av forskere ved Guangzhou Laboratory, Guangzhou Academy of Sciences, Wuhan University og Wuhan Institute of Virology. De advarer om at viruset kan smitte fra dyr til mennesker siden det bruker samme reseptor som COVID-19-viruset. Forskerne isolerte viruset fra flaggermusprøver og fant at det kunne infisere menneskelige celler. "Flaggermus-merbecovirus utgjør en høy risiko for spredning til mennesker, enten gjennom direkte smitte eller via mellomverter," advarer de. Det nye viruset, HKU5-CoV-2, har ifølge studien et bredere spekter av vertsdyr og en økt evne til å smitte mellom arter. Til tross for funnene understreker virologer at det ikke er grunn til panikk. Risikoen for at HKU5-CoV-2 skal spre seg blant mennesker bør ikke overdrives, men ekspertene påpeker at videre overvåking av viruset er nødvendig for å vurdere eventuelle farer.
S1 E77 · Thu, February 20, 2025
Høyre-politiker Mahmoud Farahmand vil ha en strengere innvandringspolitikk, og ikke minst en diskusjon om hva slags innvandrere Norge skal tiltrekke seg. I denne episoden av podcasten Ness forteller Farahmand om en fersk rapport fra SSB som kaster lys på at økende ulikhet i Norge i svært stor grad kan kobles til innvandring. Derfor mener han at vi må bremse opp innvandringen til Norge, og at vi må være ærlige på at det etterlatte inntrykket i befolkningen neppe er at Høyre har vært strenge nok de siste årene. – Det vi snakker alt for lite om, er hvilke typer innvandrere Norge tiltrekker seg. Hvorfor er det slik at de som er høyt utdannet tenker at Norge ikke er riktig land å reise til? Jeg mener det henger sammen med at vi har et høyt skattenivå og at det finnes andre land, som USA og Frankrike, hvor man heller ville reist om man er en ressurssterk innvandrer. Høyre-mannen forklarer videre at USA ser ut til å ha vært mye flinkere enn Norge på å plukke ut de innvandrerne man ønsker seg. – Men under Erna har vi blitt mer målrettet på hvem vi skal ta imot, hevder Farahmand. – Men hva med islam? Har religionen noe å bety for dårlig integrering? spør Ness. – Vel, til den grad islam har noe å bety, tror jeg det henger sammen med at man i religiøse miljøer ønsker å holde medlemmene sine inne i miljøet. Det kan hindre nødvendig omgang med nordmenn og hindre integrering. Ness og Farahmand sier seg enig i at utviklingen vi har sett de siste årene, ikke kan fortsette i 20 år til. Derfor må vi se på hva andre land gjør for å lykkes, og at vi må stille krav som må etterkommes. – Med Støre vil det ikke skje mye, tror jeg, for han ser verden på en helt annen måte. Noe som ble klart da han var i München for noen dager siden, sier Høyre-politikeren. Her ser Ness sitt snitt og konfronterer Farahmand på den mye omtalte og kontroversielle talen fra USAs visepresident J.D. Vance i München, som fikk mange europeiske ledere til å reagere, inkludert Norges statsminister Jonas Gahr Støre. – Det virket som at Vance kunne snakket kinesisk og Støre ville forstått mer, sier Ness. Farahmand mener statsministerens reaksjon er forståelig. Han påpeker at Støre og kollegene hans som var på plass i München har samme bakgrunn, at de har gått på de samme skolene, og at de har vært i politikken i en mannsalder. – Jeg ser at Støre virkelig sliter med å forstå disse problemene Vance snakker om. Ytringsfrihet for eksempel, hva har Støre gjort på dette feltet? Hva gjorde han mot Selbekk i karikaturstriden for eksempel? Støre bryr seg rett og slett ikke om det her. Han har jo aldri beklaget seg en gang. Da skjønner man rett og slett ikke hva som foregår, sier han. Farahmand føler seg skuffet, og sier at han selv og andre innvandrere har kommet
S1 E76 · Wed, February 19, 2025
Donald Trump forhandler direkte med Russland om fred i Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj har sagt at han ikke vil akseptere noen avtale der Ukraina ikke sitter ved bordet. Europeiske ledere er også i harnisk over å ikke bli konsultert. Tirsdag og onsdag denne uke har det spisset seg ytterligere til. Donald Trump gikk i en pressekonferanse vekk fra tidligere retorikk fra vestlig side om at Putin hadde alt ansvar for krigen. – Det jeg hørte i dag, var «Å, vi ble ikke invitert». Vel, dere har vært der i tre år… Dere burde aldri ha startet den. Dere kunne ha inngått en avtale, sa Trump om kritikken fra Zelenskyj. I en uttalelse i Kyiv slo Zelenskyj tilbake. "Dessverre lever president Trump – jeg har stor respekt for ham som leder av en nasjon som vi har stor respekt for, det amerikanske folket som alltid støtter oss – dessverre i dette desinformasjonsrommet," sa Zelenskyj ifølge CNN . I et intervju i helgen sa Zelenskyj at Trump "ønsker å gjøre Putin til lags" I denne korte podkasten snakker Ness og Lurås om hva konsekvensene kan bli av at Zelenskyj kritiserer Trump. Lurås mener det er helt "veldig overraskende at Zelenskyj ikke klarer å moderere seg" og at han provoserer USAs president på denne måten når faktum er at Ukraina "har vært helt avhengig av amerikansk militær og økonomisk støtte". Med i dragsuget kan også hele USAs garanti i Natos artikkel 5 gå, mener Lurås som er sterkt kritisk til Zelenskyj og europeiske lederes måte å håndtere Trumps forhandlinger med Russland på. – Jeg vet ikke om Zelenskyj i det hele tatt tenker på konsekvensene, sier Lurås og peker på at Trumps personlighet tilsier at han ikke "like å bli fornærmet". At disse fornærmelsene kommer fra et land som er "fullstendig avhengig at USA militært, det kommer ikke Trump til å ta lett på", sier Lurås. – Nå er det på tide at europeiske ledere forteller Zelenskyj og det reelle styrkeforholdet og hvor avhengide de er av USA. Etter at podkasten ble spilt inn spisset det seg ytterligere til. I en post på Truth Soscial kalte Trump president Zelenskyj for en "diktator" . "Zelenskyj har gjort en forferdelig jobb, landet hans er knust, og MILLIONER har unødvendig mistet livet," skriver Trump.
S1 E75 · Wed, February 19, 2025
Under tirsdagens NRK Debatten var det høy temperatur mellom iNyheters Ole Asbjørn Ness og Audun Lysbakken. Utgangspunktet var talen JD Vance holdt fredag i forrige uke under sikkerhetskonferansen i München der han refset europeiske ledere. – Europa er i store problemer, og Lysbakken er redd for polariseringen som nå vokser frem på grunn av politiske eliter som har sovet i timen. Lysbakken sov selv da han var statsråd, og når ting nå går ille, stempler han alle andre for «nazister», sa Ness . Lysbakken mente det hele utartet til en «barnehage». Det ble lite snakk om Vances påstander om Europa. Lysbakken mente Vance tale inneholdt et «ekstremt nivå» av hykleri. – Det blir som å høre en pyroman holde et foredrag om brannsikkerhet. Vi ville ikke sagt «ja, kanskje han har noen gode poeng?» Vi ville sagt det var absurd at han fikk holde et slikt foredrag, sa Lysbakken. Dagen etter forteller Ole Asbjørn Ness om sin opplevelse av Debatten. Han mener stemplet fra venstresiden av meningsmotstandere som nazister og fascister må opphøre og at «jeg finner meg ikke i å få rollen som fascist». – Lysbakken ville knytte meg til en bøtte med hat og løgn gjennom 6. januar, sier Ness. Han er «lei av den typen debattteknikk fra venstrevridde kødder». Ness forsvarer sin påpekning av Lysbakkens tidligere støtte til Venezuelas sterke mann, sosialisten Hugo Chavez. Ness mener videre at NRKs programledere lot Lysbakken «holde på» og at han selv derfor måtte slå tilbake. – Jeg forsto at dette er et typisk NRK «shitshow» der jeg skal være representanten for «fascistene». – Da tenkte jeg: Det finner jeg meg ikke i. Ness mener han vant kampen 2-1. Men om han blir invitert tilbake til NRK er han usikker på. Det bryr han seg imidlertid lite om.
S1 E74 · Tue, February 18, 2025
Ingen har slåss mer for ytringsfriheten enn Vebjørn Selbekk. Men Dagens ansvarlige redaktør ser ikke lyst på utviklingen og hør hele hans argumentasjon i dagens utgave av podkasten Ness. Utviklingen for ytringsfriheten går i feil retning, hevder Vebjørn Selbekk. – Satt på spissen: I Sverige så blir du nå enten drept hvis du brenner koranen, eller så blir du straffedømt for det. Selbekk ble rikskjendis under karikaturstriden i 2006, den gang Jonas Gahr Støre var utenriksminister, og forsøkte å mildne de islamistiske ulvene ved å kaste Vebjørn Selbekk til dem. I likhet med en rekke andre medier hadde nemlig Selbekks avis trykket faksimiler av de såkalte «Muhammed-karikaturene.» Selbekk ramser opp i fleng mennesker som har lidd fordi de er blitt ansett som å kritisere islam: Salman Rushdie, William Nygaard, Theo van Kogh, terrorangrepet på Charlie Hebdo. Lytt til hele den fascinerende samtalen mer.
S1 E73 · Tue, February 18, 2025
Etter J.D. Vance sin historiske tale raser debatten. Helge Lurås mener Europa styrer mot krig, kanskje atomkrig med Russland. Ole Asbjørn Ness mener en mafiaoso som Putin kun forstår makt, men dessverre har ikke Europa makt. Debatten har rast etter J.D. Vance sin historiske tale i München fredag, og i dagens utkast av podkasten Ness raser debatten også mellom ansvarlig redaktør Lurås og featureredaktør Ness. Lurås mener Ness gir uttrykk for gjengse holdninger som kan føre til krig med Russland, Ness sammenligner Putins Russland med en sykkel: Hvis Russland ikke ekspanderer, så velter de. – I verste fall kan effekten av alt dette bli at artikkel 5, bestemmelsen om at et angrep på ett land, er som å regne på et angrep på alle landene, ikke lenger gjelder. Det er USA som er garantisten for artikkel 5, og kanske de nå ikke lenger vil komme til å følge opp den, sier Helge Lurås. I talen sier Vance blant annet : "Jeg tror dypt og inderlig at det ikke finnes sikkerhet hvis man frykter stemmene, meningene og samvittigheten til sitt eget folk. Europa står overfor mange utfordringer. Men den krisen dette kontinentet står overfor akkurat nå – krisen jeg tror vi alle står overfor sammen – er en vi selv har skapt. Hvis du løper i frykt for dine egne velgere, er det ingenting Amerika kan gjøre for deg." Hva vil dette bety for Ukraina? Det vil komme en våpenhvile, men hva slags fred vil det være snakk om? Lurås mener at mange nå overdriver den militære trusselen Russland utgjør. – Russland blir små både økonomisk og demografisk mot Europa. Dette fiendebildet som mange nå tegner opp av Russland, medfører rett og slett ikke riktighet. Det er ikke i russuske interesser å føre krig hverken mot EU-land eller Norge, mener Lurås. Ness er på sin side livredd blitt. – Sett fra Vilnius, Riga, Tallinn eller Warszawa så tror jeg denne trusselen oppfattes og er høyst reell. Uenighetene går dypt og om mangt i iNyheters redaksjon i denne saken. Lurås frykter at Ness´sine standpunkter i ytterste konsekvens kan lede til krig med en atommakt, mens Ness mener at å ikke stå opp imot en som Putin kan bli mye verre på sikt. Det begge er enige om er at Europa har store interne problemer som gjør at muligheten for kraftfull respons er få. Eller for å si det med visepresident Vance: "Og av alle presserende utfordringer nasjonene her står overfor, tror jeg ingenting er mer akutt enn masseinnvandring. I dag er nesten én av fem personer som bor i dette landet, flyttet hit fra utlandet. Det er selvfølgelig en rekordhøy andel. Og tallet er lignende i USA, også en rekord. Antallet innvandrere som kom til EU fra land utenfor EU, ble fordoblet mellom 2021 og 2022. Og selvfølgelig har det økt betydelig siden. Situasjone
S1 E72 · Tue, February 18, 2025
Den første podkasten med Tor Mikkel Wara ble så bra, at Ness raskt ville ha ham på igjen. I dagens podkast snakker Wara ikke minst om behovet for at Oslo skal gå bra. – Oslo er en verdiskapningsmotor for hele Norge. Andelen offentlige ansatte er lavest i Oslo. Hvis Oslo fungerer dårlig, da vil hele Norge tape, sier han blant annet. I hele den herlige samtalen berører de Trump, Jens Stoltenberg, Gaza og også vanskelighetene i Høyre. Dessuten er han tydelig på at selv om Høyre og Frp regjering kanskje er blitt mindre sannsynlig med Jens Stoltenbergs tilbakevending til politikken, så er han glad for å få Stoltenberg tilbake. – At en så flink mann stiller seg til tjeneste igjen, det er bra for landet. Han vil bli en mye bedre finansminister enn det Trygve Slagsvold Vedum var, og da må jeg som nordmann glede meg over det, selv om våre muligheter i valget kanskje er noe redusert.
S1 E71 · Tue, February 18, 2025
Mye av Norge har sittet fjetret foran TV-skjermene og fulgt familien Nerdrum. Den geniale komponisten Marcus Paus er musikken svar på Odd Nerdrum, mener Ness.I dagens utgave av podkasten Ness forsøker vi noe helt nytt. Inspirert av NRKs TV-serie om familien Nerdrum stilte vi oss spørsmålet om det fantes andre kunstnere som hadde slåss mot de institusjonaliserte skolene og skapt noe eget. Innenfor musikken finnes det en slik: Komponisten Marcus Paus.Marcus Paus er sønn til den avdøde og elskede visesangeren Ole Paus, men spådommen vår er at en dag vil Ole Paus bli husket først og fremst som far til Marcus Paus. Han er Norges fremste nålevende komponist, by far, mener vi.Som ingen andre norske komponister holder Marcus Paus melodiene og tradisjonene i hevd innenfor komposisjonsfaget samtidig som han er nyskapende. Hans musikk er vakker og dyp, og man må tilbake til Sæverud eller Grieg for å finne en norsk komponist som er i samme klasse, mener vi. Dessuten er han kun 45 år gammel.I dagens podkast møter han Ness til en samtale om klassisk musikk, om forfølgelsen han opplevde fra en tidligere professor, om faren, om Sjostakovitsj, Ravel og John Williams og om alt mulig annet.
S1 E70 · Tue, February 18, 2025
Den amerikanske visepresidentens tale var et historisk forsvar for ytringsfrihet, demokrati og å slippe alle stemmer til. Det budskapet velger NRK, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre å forvrenge. I dag lager Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness en spontan haste versjon av podkasten Ness. De mener at talen til J.D. Vance var et historisk forsvar for verdier som ytringsfrihet og demokrati, men politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre mener at det er han som angriper disse verdiene. – At J.D. Vance nevner at masseinnvandring kan er en trussel mot europeisk stabilitet og demokrati, det er et budskap som gir gjenklang hos oss, men det er et budskap som det europeiske elitene i politikken, media og akademia har nektet å forholde seg til. Nå må de nok gjøre det.Ole Asbjørn Ness reagerer på hvordan NRK gjenga talen helt forvrengt og mener den var et godt eksempel på hvordan NRK gjør deg dummere. Av og til fremstår NRK en smule sovjetisk, mener våre kommentatorer. Illustrasjonsbilde fra kunstig intelligens/Grok. – Fordelen nå er at folk kan lese talen til Vance, vi har oversatt den til norsk. De kan lytte til den selv, og så kan de sammenligne dette med gjengivelsen NRK gir. Det oppfordrer vi alle til å gjøre, sier Helge Lurås. – Det paradoksale her er at NRK blir eksempelet på i hvilken grad sensuren truer ytringsfriheten i Europa, men innser det ikke selv, sier Ole Asbjørn Ness. Hør hele samtalen om den historiske talen i podkasten Ness.
S1 E69 · Tue, February 18, 2025
S1 E68 · Thu, February 13, 2025
Asbjørn Torvanger, seniorforsker ved Cicero senter for klimaforsking, kommer med en beinhard dom til norsk klimapolitikk i denne podcasten. Han mener vi setter oss mål som ikke gir mening, og at politikken vår i praksis flytter utslipp fremfor å faktisk kutte dem. – Utslippene våre blir bare flyttet ut i Europa når vi slutter å fakle gass her for så å sende den til andre land. Hele ordningen i dag med prosentbaserte mål for kutt i co2-utslipp burde vært endret dersom vi ville ha ned de globale utslippene, sier han. Havvind, som skulle bli det nye norske industrieventyret, har han ikke tro på. – Du kan spøre deg selv: Hvem vil investere sine egne penger i en kraftform som produserer minst når vi har størst behov, og mest når vi allerede har nok kraft? Torvanger frykter at vi må subsidiere havvindturbinene så lenge de står oppreist, og understreker at store offentlige investering må telles med når man skal regne ut kraftprisen. – På toppen av dette kommer også systemkostnadene. Når vi ikke produserer vind- eller solkraft, så må nettet holdes oppe med annen kraft. Det kan være gass eller kull. Da blir helheten av energien vår dyrere enn man sikter seg inn på i dag. Seniorforskeren mener ikke bare at det er feil å hevde at vindkraft er billig, men at man til og med bør fire- eller femdoble kostnadsanslagene. – For å si det rett ut, så tror jeg det blir veldig vanskelig å nå klimamålene vi har satt oss uten å bygge ut kjernekraft. Dersom vi skal ned til nullutslipp, må kjernekraft også bygges i Norge, sier Torvanger. Ole Asbjørn Ness legger til at vi kan få et mye større behov for energi i fremtiden. Han mener det må planlegges for allerede i dag når vi utvikler fremtidens energiforsyning. – Det er riktig, og så må vi ikke glemme at vi kan se industri som flytter ut til andre land med lavere energikostnader. Det er en annen dimensjon til energidebatten. For ikke å glemme at vi har en tilnærming til batteriproduksjon som en del av norsk klimapolitikk, mens vi i Europa er avhengig av Kina for verdikjedene til å produsere disse batteriene. Det kan innebære risiko, antyder Torvanger.
S1 E67 · Tue, February 11, 2025
Stortingsrepresentant Jenny Klinge (SP) reagerer på hvordan Fornybar Norge og Åslaug Haga polariserer og griser til norsk energidebatt . Det var i Nettavisens podkast Stavrum og Eikeland at Åslaug Haga antyder at Senterpartiet er inspirert av nasjonalisme og spiller på brune strenger. Nå rykker Jenny Klinge ut i podkasten Ness og tar et oppgjør med den polariserende og fordummende retorikken som Åslaug Haga målbærer. Den språkbruken liker ikke Jenny Klinge. – Jeg kjenner Åslaug Haga. Jeg vet at min tidligere partileder ikke gjør noe ubetenksomt. Når hun velger å stemple kritikere som trumpister, høyre-ekstremister, nasjonalister og brunbeise dem, da gjør hun det med overlegg, og fordi det er planlagt. Jenny Klinge har som stortingsrepresentant tatt de tøffe debattene om kjønn, kjøtt og klima, eller KKK, tilfeldigvis samme betegnelse som Ku Klux Klan, som Fornybar Norge kanskje kunne ha sagt. – Det er ellevilt å karakterisere mennesker som vil ha norsk kontroll med kraften som en slags nazister, men det er altså så lavt Åslaug Haga går. Jenny Klinge mener at denne polariserende språkbruken er farlig. – Noe har skjedd med ordskiftet. Mens man før ble møtt med argumenter og saklig uenighet så er det flere og flere som bruker stemplinger og følelser som argument. Det griser til hele ordskiftet, og gjør det vanskelig med fornuftig debatt. Hun mener at det er en karakteristikk som gjelder for oppførselen til Åslaug Haga. – Hun driver hor med ord.
S1 E66 · Sun, February 09, 2025
Suksessforfatteren Martin Bech Holte avfeier kritikken som er kommet mot hans bok om offentlig sløsing og gal pengebruk. – De blåser opp detaljer og forsøker å avspore debatten, sier han i dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness. 4. januar ble boken "Landet som ble for rikt" lansert, og for første gang i norsk historie har en bok om samfunnsøkonomi blitt en kioskvelter og en snakkis. – I boken forklarer jeg hvorfor vi i Norge har fått over ti år lang stagnasjon. Det er et bilde som vanlige kjenner, forklarer Bech Holte. Han sier at hvis regjeringen Støre-Stoltenberg eller regjeringen Solberg-Listhaug, skulle be ham lede en ny produktivitetskommisjon, og de mente alvor, så ville han takke ja. – Å kutte 5 prosent av statsbudsjettet, omlag 100 milliarder kroner, ville kunne gå fort, sier han . Hør alle hans tanker om kutt i podkasten. For husholdningene, det vil si vanlige mennesker, så betyr nemlig flate reallønner og en kronekurs som har rast, tapt kjøpekraft. Men mektige aktører trives godt under denne stagnasjonen, og oppleverer at jobbene deres blir enklere. Det kan være mye av forklaringen på stagnasjonen, ifølge Bech Holte. Både NHO og LO trives med lavere kronekurs, det er bra for eksportbedriftene og gir rom til nominelle lønnsøkninger, og det er bra for politikerne som får mer oljefondspenger tilgjengelig desto lavere kronekursen blir, og det er til og med bra for Norges Bank, hvis forvaltning av oljefondet fremstår som god bare kronekursen raser. – Men det er ikke bra for husholdningene. En lavere kronekurs betyr lavere kjøpekraft og mindre penger reelt for vanlig folk. Gjennom en lavere kronekurs subsidierer husholdningene eksportindustrien.
S1 E65 · Fri, February 07, 2025
iNyheters favorittkommunist heter Mímir Kristjánsson. Nå gjester han podkasten Ness og dundrer til mot Støres populisme, Tina Brus polariserende retorikk, og tar et kraftfull oppgjør med woke- og kanselleringskultur. – Arbeiderpartiets forslag om en fastpris på strøm er mye mer populistisk enn vårt forslag om en makspris, sier Rødts Mímir Kristjánsson på podkasten Ness. Han tar et humoristisk og velformulert oppgjør med en offentlighet og et kommentariat som først og fremst er opptatt av HVEM som hevder noe, og som er mye mindre opptatt av HVA de sier. – Jeg er så lei av mennesker som alltid skal argumenterer utifra at de er moralsk overlegne, sier han.
S1 E64 · Tue, February 04, 2025
Samme dag som Senterpartiet forlot regjeringen, slapp Ola Borten Moe seg helt, helt, helt løs i podkasten Ness. Mange tenker som Ness: Ola Borten Moe er den beste partilederen Senterpartiet aldri fikk. Nyss gjenkomment fra USA og fylt med iver etter å ha sett innsettelsen av president Trump slipper han seg i denne podkasten helt løs og gir sitt syn på norsk, amerikansk og internasjonal politikk. Det er en mildt sagt spennende reise å høre hva politikere egentlig tenker. I podden går Ness og Borten Moe innom klimapolitikken som er blitt "et kollektivt selvmord", atomkrig og armageddon, fødselstall, energisystem som tillater økonomisk vekst, og mer. Er vi på kurs rett mot fjellveggen? Eller kommer "vi" til å greie oss? Det får du svar på i denne podcasten.
S1 E63 · Sun, February 02, 2025
Samfunnsøkonom og forfatteren av besteselgeren "Oljeboka", Øystein Sjølie, og professor ved NTNU, Jonas Kristiansen Nøland, slakter i dagens utgave av podkasten Ness regjeringens forslag om en fast Norgespris på strøm. – I flere tiår har vi ført en politikk som skulle tilpasse forbruket vårt til mer ustabil produksjon, nå ved et pennestrøk endevender de denne politikken, sier Øystein Sjølie. Nå som den jevne norske strømkundene fra og med 1. oktober vil kunne regne med 40 øre (før moms og avgifter som vil presse den reelle prisen opp mot 1 krone), så vil alle andre som også ønsker stabile strømpriser, måtte betale enda mer. – Dette betyr at næringslivet, unntatt kraftkrevende industri, vil måtte betale enda mer for strømmen, sier Sjølie. Professor Nøland mener at hele tiltake minner om å ta paracet mot kreft. – Vi har et system som har dysfunksjonelle trekke, og som mister legitimitet i befolkningen, men istedenfor å gjøre noe med de underliggende problemene så prøver man seg på tidenes populistiske quick fix, forklarer han. I podkasten blir mange poeng forklart: Hvorfor et mer ineffektivt system ikke vil bli billigere, hvorfor alle som arbeider med ENØK nå vil slite, og hvordan regjeringen nå sier rett ut at velferd er viktigere enn klimapolitikken.
S1 E62 · Fri, January 31, 2025
Trgve Slagsvold Vedum er ferdig som finansminister, men går rett til angrep på Sylvi Listhaug og Frp for å vinne nærvelgeren tilbake. I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness er gjør Trygve Slagsvold Vedum det klart at han trives i rollen som opppsisjonell. Kultur- og identitetspolitikk krigen blåses i gang ved første setning: – I Norge finnes det bare to kjønn. Dessuten: – De norske mediene må slutte å idiotforklare Donald Trump. Du klarer ikke å bli valgt amerikansk president to ganger hvis du er helt idiot, sier Vedum. Han er klar på at Senterpartiet nå vil gå først i kampen for nasjonalkontroll over den norske kraften. – Vi må ha en klimapolitikk, men det skal være en rasjonell og effektiv klimapolitikk. Ikke masse dyr sympolpolitikk. Her hele samtalene i dagens ferske podkast hvor han snakker om make Norway great again, hva som egentlig gikk galt med regjeringskvartalet, om hvor idealistisk Jonas Gahr Støre er, og om Espen Barth Eide egentlig er en rotte, for å nevne noe.
S1 E61 · Thu, January 30, 2025
Landets mest meritterte sjeføkonom tar et voldsomt oppgjør med Martin Bech Holtes virkelighetsbeskrivelse i podkasten Ness.Suksessboken "Landet som ble for rikt" er blitt en kioskvelter, men sjeføkonom i Sparbank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, tar i dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness et voldsomt oppgjør med suksessboka. Ifølge Norges kanskje mest meritterte sjeføkonom, så tar Martin Bech Holte grovt og voldsomt feil på minst tre punkter. Det stetter rett og slett ikke at skuffende norsk produktivitetsvekst, kan forklares med sløsende politikere, forklarer Harald Magnus Andreassen. Den lavere produktivitetsveksten er ikke et særnorsk fenomen. Dessuten forklarer endringer i bytteforholdet, prisforskjellene mellom det vi kjøper og det vi selger, som er markedsbestemt, ikke politisk bestemt, den viktigste forklaringen. Hør hele det forrykende oppgjøret her.
S1 E60 · Wed, January 29, 2025
Det pleier å bli noe stort og mektig av ledere i AUF. Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Reiulf Steen er bare noen eksempler. I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness tar Gaute Skjervø til orde for at det vil være bra for Arbeiderpartiet å fortsette alene uten Senterpartiet i regjering. – Jeg tror Senterpartiet hadde tjent på å gå for seg selv, sier Skjervø. Han sier videre at Ap og Sp "skiller seg veldig i synet på tradisjonelle verdier. Det hadde vært bra for Sp å gå ut og "rendyrke sin profil", mener Skjervø, som også mener "det ville vært bra for Arbeiderpartiet å rendyrke sin og snakke som skole, arbeid og bolig". Han tror en slik skilsmisse kunne "vippe Sylvi Listhaug ut av posisjon". Men er det ikke en fare for Ap i at Senterpartiet vil skifte til borgerlig side, spør Ness. Skjervø anerkjenner at Senterpartiet historisk har vært et borgerlig parti. Men han tror samarbeid med spesielt Venstre vil være vanskelig, samt at Sp får mer igjen til jordbruket ved å samarbeide med Ap og forbli på rødgrønn side. I podkasten kommer man også inn på innvandrings- og kraftpolitikk. Skjervø anerkjenner at fascist- og rasiststemplet har sittet for løst på venstresiden og at innvandringskritikk er legitimt. Han bedyrer videre at det er idealisme og ønsket om å gjøre verden som driver ham, ikke et ønske om makt eller status. – To av mine beste venner ble drept på Utøya 22. juli. 2011. Kampen mot ekstremisme og hat, den er dypt personlig for meg. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
S1 E59 · Mon, January 27, 2025
EUs 4. energimarkedspakke betyr nesten ingenting, likevel kan den skape regjeringskrise? Paradokset blir forklart i dagens lynpodkast. Motvinds kommunikasjonssjef Gaute Grøtta Grav er blitt hatobjekt nr. 1 for fornybarbransjen. Ifølge for fornybarbransjen så er EUs 4. energimarkedspakke plain vanilla ; bra for Norge, og selvsagt. I dagens utgave av podkasten Ness forklarer Gaute Grøtta Grav, kommunikasjonssjef i Motvind Norge at det ikke er så enkelt. – Den pakken er alt annet enn easy peasy. Norge vil måtte kutte behandlingstiden til for nye vindkraftverk, vi vil kunne bli presset hvis andre land ikke oppfyller sine forpliktelser, og dessuten åpner vi dørenene for de nye direktivene som allerede er kommet, og de er helt forferdelige. Hvor forferdelig forklarer han i dagens podkast.
S1 E58 · Sun, January 26, 2025
S1 E57 · Thu, January 23, 2025
Han var FrPs wonderboy på slutten av 1980-tallet, men forsvant ut i «oppgjøret» med liberalistene i FrP på Bolkesjø i 1994. Så hadde han et stint som justisminister i Solbergregjeringen fra 2018-19, men måtte trekke seg da samboeren ble tiltalt for å ha fabrikkert trusler.De har nå flyttet fra hverandre.Nå gjør finnmarkingen nok et comeback i politikken, etter mange år som godt betalt PR-konsulent i First House og har førsteplassen på Oslo FrPs liste i 2025.Derfor passer det seg med en opptreden på Norges mest populære podkast, iNyheters «Ness».Og Ness, som er født i 1974, omtaler den ti år eldre Wara som en «legende» da høyre-bølgen gikk over i en FrP-bølge og Wara fremsto som den «intellektuelle finnmarkingen» som «fortalte folk hvorfor de burde ta kontroll over eget liv».Wara kom inn på Stortinget som 25-åring i 1989. Men før det var han rådgiver.– Vi hadde et idealistisk, fantastisk utgangspunkt. Og jeg var helt sikker på at vi hadde rett.Og monopolene falt. Telemonopolet og NRK-monopolet. Og det var ikke lov å selge melk og brød etter klokken 17.Liberalistene hadde vind i seilene.Og i 1989 falt Berlin-muren.Wara var en av dem som trodde på ”The End of History” [En tese fra tidlig 1990-tall av Francis Fukuyama om det liberale demokratiets endelige, globale seier].Så gjorde han noe annet, med familie og barn. Og mer anonym jobb i kommunikasjonsbransjen.Inntil telefonen fra Siv Jensen om han kunne ta justisministerjobben.Men etter et år var han ute, og tilbake i First House. Men han hadde fått smaken på politikken. «Det var jo litt moro,» sier Wara.Selv om «det private» overskygget. Men også det lærer man av, sier han og peker hen mot situasjonen der samboeren ble tiltalt, dømt og måtte sone for truslene hun selv konstruerte.Og så kom tanken, «jeg nærmer meg 60 år, og løper på hamsterhjulet, som et konsulentselskap er med salg, og timer og leveranser, lørdager».Situasjonen var den at han ikke lenger «hadde kjærring» og forsørgeransvar. Han kunne fortsette å tjene mye penger og «kjøpe ny Porsche hvert år».– Men jeg har ikke den interessen, sier Wara. – Jeg vil mye heller ta ut velstanden i noe som er interessant, «og det er jo politikk,» sier han på finnmarksdialekten han har beholdt.Se og hør mer av denne fascinerende samtalen.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
S1 E56 · Wed, January 22, 2025
Christian Anton Smedshaug (55) har en doktorgrad i økologi, er forfatter av flere bøker og underviser på NMBU. Han skriver også fast i Klassekampen og er tidligere statssekretær for Sp. I denne podkasten hos Ole Asbjørn Ness er det de lange linjer, industripolitikk og verdikjeder, Europas akterutseiling, Trumps USA, Kina og energi som opptar tenkeren Smedshaug. – Vi er i en tideverv som er helt skjellsettende, sier Smedshaug. Han trekker paralleller til murens fall i 1989, som også innledet en ny epoke. Og den epoken er nå i ferd med å være over. – Festen i Vesten, fra 1990 til 2020, er over. Vi trodde at hvis vi bare spredde våre verdier og vår produksjon og optimaliserte inntektene i de store selskapene med varer fra Russland eller produksjon i Kina så ville dette likevel gå bra. Og at hvis folk ble rikere, så ville de bli som oss. Og hele verden ville bli et rikt, liberalt samfunn der vi alle kunne utnytte hverandres mer eller mindre naturgitte forutsetninger. Smedshaug legger til at 1990-tallet innebar store omveltninger og var vanskelig for mange mennesker. Sovjetunionen ble til mer enn ti nye stater og det var fattigdom. Under «festen i Vesten» trodde man på globalisme. Den epoken er slutt. – Vi vender nå tilbake til den historiske virkeligheten. Det har ikke vært noe globalt fellesskap. Det har vært allianser. Det har vært strategier. Det har vært ulike grupper som har stått opp imot hverandre. Du har funnet dine naturlige allierte. Og du har hatt folk du har vært mer eller mindre uenige med, og halvveis fiender slik det er i ferd med å utvikle seg mot Russland nå. Det er en tøff omstilling, sier han. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
S1 E55 · Tue, January 21, 2025
– Mamma er zen-buddhist og vegan, men heldigvis er pappa litt mer normal, sier Frøya Skjold Sursæther.Hun er bare 18-år gammel, men hun har førsteplassen på Miljøpartiet De Grønne sin liste for Hordaland. Nå har hun hoppet av skolen for å slåss for stortingsmandatet på heltid.I det siste har hun dukket opp i spaltene da hun kritiserte retorikken til andre ungdomspolitikere om innvandring: "– Når de mest profilerte tungvekterne i politikken tillater seg å bli drøyere og drøyere i retorikken, så kan man banne på at kommentarfeltrollene og den alminnelige mannen i gaten kommer til å gjøre det samme," sa hu til VG.Det førte toø at Unge Høyres leder, Ola Svenneby, tok et oppgjør med henne på podkasten Ness.Nå gjester hun selv Ness, og tar et forrykende oppgjør med rasistisk retorikk, klimaskepsis, og de som tror at norsk økonomi sikres ved fortsatt utvinning av olje- og gass.
S1 E54 · Mon, January 20, 2025
Hogne Hongset gir seg aldri i kampen mot løgnene og bedragerne som ifølge ham ødelegger norsk natur og det norske strømmarkedet.I dagens utgave av podkasten Ness møter vi Hogne Hongset som i flere tiår har fulgt det norsk energipolitikk med argusøyne. Veteranen Hongset har arbeidet i både LO og Eqinor, men nå er han ute med sin åttende kriminalroman, "Svik", som er en heidundrande fortelling om hvordan fornybarbransjen forsøker å ødelegge for utviklingen av kjernekraft i Norge.Hongset er også rådgiver for Motvind, og kjøper man boken via Motvind går 50 prosent av pengene rett til Motvind.Det er ikke første gang Hognset raljerer med kraftbransjen. Hele to ord fra ham er gått inn i det norske språket.– Det første er vindbaroner, og det andre er klimaprofitører.I samtalen trekker Hognset de lange linjene og viser hvordan fremsynte en gang sikret at evigvarende vannkraft ble et mulig uendelig konkurransefortrinn, men hvordan så Statnett tok politikerne ved nesen og ga vekk hele fordelen.
S1 E53 · Sat, January 18, 2025
I en podkast-samtale hos Ness sier professor i økonomisk historie ved NHH, Ola Honningdal Grytten at den mye omtalte boken til Martin Bech Holte, «Landet som ble for rikt», tegner et stort sett riktig bilde av norsk økonomi. Vi liberaliserte økonomien fra slutten av 1970-tallet, fikk en krise på slutten av 1980-tallet, også fordi finansmarkedet ble liberalisert litt for raskt. Men fra 1990-tallet og frem til finanskrisen i 2007/08 så hadde Norge en raskere produktivitetsvekst enn mange andre vestlige land. Men deretter gikk det galt. – Vi har mistet disiplin, sier Grytten. Han kvalifiserer det likevel. Land som får store eksportinntekter fra naturressurser, pleier å gå i en valutafelle. Politikerne fristes til å bruke pengene tilbake i egen økonomi, men uten at ressursene er til stedet. Og oppnår man i stedet inflasjon. Mer penger jager de samme ressursene. Det har også Norge gjort, sier Grytten, men i mindre grad enn mange andre har gjort. Man kan kanskje si: Vi har feilet, men ikke så mye som man kanskje kunne forvente. – En viss puritansk tankegangegang har det vært: Det er ikke bra å bruke å bruke for mye. Dermed er det ingen katastrofe i norsk økonomi. Men det er faresignal, og jeg er enig [med Bech Holte, red. anm] i at vi har brukt altfor mye penger. – Hvilke faresignaler ser du? spør Ness. – At vi alltid roper etter penger, og at vi alltid vil bevilge penger. For da skal vi få det bedre. Men penger er ikke produksjonsmidler, slår Grytten fast – Penger er først og fremst byttemiddel. Et betalingsmiddel. Så når vi pumper veldig mye penger inn i økonomien, men samtidig ikke har evne til å produsere eller stå for verdiskapning som tilsvarer den ekstra pengemengden så får vi inflasjon. Vi får svekket konkurranseevne. Vi får høyere rente. Og vi får strukturelle problem med at vi putter for mye i offentlig sektor og for lite i privat, konkurranseutsatt sektor. Og det er mer produktiv sektor. Det er en felle Bech Holte sier vi har gått i, og det er jeg enig i sier økonomiprofessoren. Når det gjelder de økonomiske epokene, sier Grytten at «mange tror at Norge var veldig fattig, for eksempel i 1945, og at det var sosialdemokratiet og Gerhardsen som fikk fart på det. Men sammenliknet med andre land, hadde Norge ganske lav veksttakt i de tiårene, sier han og er også på det punktet enig med Bech Holte. – Det var olje og gass som gjorde oss rike. Når det kommer til situasjonen nå, sier Grytten så viser han til Draghi-rapporten og sier vi har «lullet oss inn i for mye planøkonomi» Grytten har også klare oppfatninger om så vel smalt ytringsrom i Norge som om innvandring. Ikke glem å lik og følg iNyheter på <a href="https://www.youtube.com/@iNyheter/videos" rel="ugc
S1 E52 · Thu, January 16, 2025
Den tidligere McKinsey-partneren og samfunnsøkonomen Martin Bech Holte har skrevet noe så sjelden som en bok om samfunnsøkonomi som har blitt en bestselger. «Landet som ble for rikt» blir nå trykket i nye opplag. Statens rikdommmen fra oljeinntektene har ikke bare blåst opp offentlig sektor, ifølge Bech Holte. Den har også svekket konkurranseinnstillingen i deler av privat sektor, som snarere enn å overleve kun ved effektivitet og kreativitet, har kunnet tigge staten om penger (subsidier). I denne podkasten diskuterer Sp-politiker Ola Borten Moe, Bech Holte og verten Ness tilstanden i landet. Hvor galt er det? og Hva kan gjøres? Det er enighet om beskrivelsen. Norge har fått svekket konkurranseevne, og det er kvaliteten på arbeidskraften som har gått ned. – Endelig ble denne boka skrevet, sier Borten Moe innledningsvis. Han mener boken er en "systematisering av noe vi egentlig har visst". Og hva er det? Jo: "Vi kaster bort penger på unyttige ting," sier Borten Moe. Og der er et av Bech Holtes kjernebudskap. Oljepengene har blitt en "honningkrukke" for politikerne, hevder Borten Moe og han sier han ikke vet svaret på om de vil kunne klare å la være å bruke det på alskens formål. Norsk politikk de siste 20 årene har ikke handlet om ressursbruk, hvordan man skal bruke ressursene mest effektivt, men om hvor mye penger man skal bruke. – Blir boka mer enn en snakkis, klarer vi å gjøre noe med det. Vel, det er et lengre lerret å bleke, sier Borten Moe. For skal vi gjøre noe med det, må innsikten i boka tas inn i de politiske partiene, i fagmiljøene og i det Borten Moe kaller den "kollektive bevisstheten i den styrende eliten i Norge og aksepteres bredt av det norske folk". – Nordmenn føler på dette her. Det er ekte for dem, sier Bech Holte om den voldsomt positive mottakelsen av boka. Han mener også politikerne har reagert positivt, men at "de ikke klarer å gjøre noe med det før velgerne ber om det". – Det boken handler om er hvordan statens rikdom har forandre belønningssystemet i samfunnet, sier forfatteren. – Og det forandre hele samfunnskulturen. Når staten bruker penger, er det arbeidskraft den legger beslag på. Og den arbeidskraften som betales med oljepenger, er arbeidskraft som ikke trenger å være konkurransedyktig. – På 1990-taller var privat sektor konkurransedyktig, og staten hadde beskrankninger. Privat sektor kunne ikke gå til staten å be om penger. Den fikk til svar: "Det er ikke slik vi operer i Norge. Gå ut og tjen pengene dine! Og hvis du ikke klarer det, må du finne noe annet å gjøre". Det var belønningssystemet den gang: Ærlig konkurranse i privat sektor. Tøffe budsjetter i offentlig sektor. – Det tvang frem å få mye for lite. Men så kom "statens rikdom" gjennom oljepengene. Og da ble det mulig å "få noen kroner fra pengesekken. Både i privat sektor og i offentlig sektor." Og utfordringen er,
S1 E51 · Wed, January 15, 2025
– Vi skal stoppe strømprissjokket, vindkraften og all naturødeleggelsen de andre partiene vil ha i det grønne skiftets navn, sier Owe Ingemann Waltherzøe. Under lokalvalget i 2023 gikk et aldri så lite politisk jordskjelv av over landet. Industri og næringspartiet fikk 3 prosent oppslutning, og 239 kommunestyrerepresentanter. Men intern uro splittet partiet, og "gründeren" Owe Ingemann Walttherzøe satser nå friskt med Partiet DNI. – Dette er 2.0 versjonen. Alle bugsene i den første versjonen er ryddet vekk, og siden de etablerte partiene gjør så mye dumt, så tror jeg at vi har fremtiden for oss sier Waltherzøe. Han plasserer partiet trygt i sentrum. – Vi har ingen isme. Ikke sosialisme, ikke kapitalisme, men vi er et parti som skal fikse problemer, og gjør livene bedre for folk. Flaggsaken for Waltherzøe er strømpriskrisen og kampen mot vindkraft. – Det er ellevilt å se hvordan de etablerte partiene vil ødelegge norsk natur for å sende kraften til Tyskland eller ut til olje- og gassplattformer. Han mener at især Nord-Norge må våkne. – Det er bare å skru av lyset i Nord-Norge når Statnett er ferdig med nettplanene sine for Nord-Norge. Med sørnorsk strømpriser er Nord-Norge ferdig, og det samme gjelder med alt av industri i Norge, tordner han. Hør alt i podkasten Ness. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
S1 E50 · Tue, January 14, 2025
S1 E49 · Fri, January 10, 2025
– Erna Solberg økte statlig pengebruk enormt, og evnet ikke å fjerne formuesskatten. Hun har ingen nye politiske ideer, sier fondsforvalter Jan Petter Sissener i den rykende ferske utgaven av podkasten Ness.Det var Sissener som stod for årets julegave til norsk politikere. Alle stortingsrepresentar fikk Martin Bech Holte sin bok "Landet som ble for rikt" i julegave av Sissener.I den boken mener Holte at den norsk staten er blitt for stor og uproduktiv, og at vi bruker oljepengene til ikke å jobbe. Dermed faller kronekursen, og reallønnsutviklingen blir elendig.– Mitt håp var jo at de skulle få noen nye ideer, men jeg er usikker på om de har lest den, sier Sissener.I samtalen går Sissener gjennom hvor dårlig Norge har stilt seg, og hvordan vi fokuserer på helt feil ting.– Vi må slutte å være så opptatt av forskjeller. Vi må være opptatt av at alle skal ha det bra, og at hvis noen får det bedre, så er det bare bra, sier han.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
S1 E48 · Thu, January 09, 2025
Da VGs debattleder Hans Petter Sjøli mente iNyheters featureredaktør Ole Asbjørn Ness var ytre høyre, tente Ness på alle plugger. Nå møtes kamphanene i podkasten Ness. Hans Petter Sjøli er utdannet historiker, og er kommentator og debattleder hos VG. Avisen er landets suverent største nettsted, med drøyt 1,9 millioner daglige brukere, og ligger med det langt foran f.eks. NRK som kun har snaut 1,4 millioner daglige brukere. Hvis iNyheter skal vokse, så betyr det dermed at vi må spise litt av VGs enorme kake. I et et innlegg hevdet så Hans Petter Sjøli at ytre høyres eksentriske meninger nå var blitt main stream, og pekte da blant annet på iNyheters suksess med podkasten Ness. Ness følte seg utsatt for enda et tilfelle av stempling og brunbeising, og ga et svar som Sjøli mente var veldig usaklig. I dagens podkast snakker de to kamphene ut, og de for en lang samtale som sveier innom et vell av spennende temaer: Hva karakteriserer den nye høyredreiningen? Hvorfor er Ness angivelig så slem i sosiale medier? Hvor skadelig er det å bli stemplet som høyreekstremist? Og helt til AKP (Ml)-bevegelsen. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
S1 E47 · Tue, January 07, 2025
S1 E46 · Sat, January 04, 2025
Jørg Arne Jørgensen (53) er festivalsjef for Kåkånomics, som presenterer seg som «Nordens største, beste og morsomste økonomifestival». I tillegg er Jørgensen fast skribent i Stavanger Aftenblad. Mannen har jobbet som lærer og er religionsviter. Etter en kristen oppvekst omtaler han seg nå som «panreligiøs» med en forkjærlighet for hinduismen. Han er også medforfatter til en religionsbok for videregående trinn. Jørgensen oppfatter en søken etter mening i samfunnet i dag. Unge menn søker mot kristendommen, men kanskje uten å tro på teologien- Det er tradisjon og rammer man etterlyser, mer en tro på dogmene. Jørgensen mener protestantismen muligens etterlater et tomrom og bærer i seg kimen til å miste troen fordi man har rensket religion for ritualer og regler. Mennesket står alene med sin tro overfor Gud. Jørgensen mener han så en endring med de unge fra omlag 2015. I årene etter la han merke til at unge gutter ble oppmerksom på Jordan Peterson, som hans lærerkollegaer aldri hadde hørt om. I det offentlige ordskifte har Jørgensen markert seg som en kritiker av norske energipolitikk. Han mener norsk landskap er totalt uegnet til vindkraft fordi vi har så lite kulturlandskap å plassere vindturbinene i. Dermed må man rasere natur for å finne plass. Norge produsere allerede nest mest elektrisk kraft i verden per capita. Jørgensen mener det er meningsløst å hevde at vi dermed med bygge ut mer kraft her i landet. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
S1 E45 · Thu, January 02, 2025
Eivind Salen rådgiver i Motvind tror kampen mot vindkraft er iferd med å bli kronet med sier. Ifølge ham forstår flere og flere hvordan norsk energi- og klimapolitikk er en gigantisk bløff. Norsk energipolitikk blir et stadig heftigere, men rådgiver i Motvind, Eivind Salen, tror at vindkraftmotstanderne er iferd med å vinne frem, og i 2025s første utgave av podkasten Ness forklarer han hvorfor. Ifølge Salen så er det bare tull at Norge hurtig går mot et kraftunderskudd. Han mener at alle fornybarbransjens bløffer om billig, naturvennlig og stabil fornybar produksjon er iferd med å bli avslørt. – Det er jo bare å se til Tyskland og den katastrofen energiomstillingen er blitt der. Hør hele Salens grundige analyse og avlivning av fornybarbransjens mange løgner i podkasten Ness her. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
S1 E44 · Tue, December 31, 2024
S1 E43 · Sun, December 29, 2024
– Vi snakker om flere tusen saker, og det er store mørketall, sier Terje Bjøranger. Han er en av dem i Norge som kanskje vet mest om æreskriminalitet og æresproblematikk.Til daglig arbeider han hos Kripos - den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, og har arbeidet daglig med æresproblematikk i flere tiår, men det er i egenskap av kriminalforfatter han gjester den siste utgaven av podkasten Ness og forteller om hvordan titusenvis av kvinner og menn lider under en æreskultur de fleste av oss nekter å tro kan eksistere i dagens Norge.I Norge ser vi nå en fremvekst av klanbasert kriminalitet som knuser liv.I høst ga han ut kriminalromanen "Den ingen ser" som iNyheters featureredaktør Ole Asbjørn Ness er svært begeistret for. Han er ikke alene om det. VGs anmelder ga terningkast seks, og skrev: "Savner du litteratur som virkelig tør å gå inn i sin tid? Da bør du lese krimboken «Den ingen ser». Et harmdirrende oppgjør med holdninger og kulturer som gjør det mulig å undertrykke unge, nordiske kvinner på det groveste."Nettavisens anmelder var også svært begeistret og skrev: "For meg er det åpenbart at Bjøranger har politiske hensikter med handlingen han legger inn i boka. Dette er ikke bare påfunn, fiksjon og underholdning. Det er faktisk svært alvorlig - hvis han har rett.I så fall er også Norge (som Sverige) på vei til å få store parallellsamfunn der kriminelle klaner og familier bestemmer det meste. Og der ÆRE med stor Æ styrer spesielt kvinnenes liv."Hør hele den rystende samtalen i dagens utgave av podkasten Ness hvor Bjøranger innimellom æresproblematikken også gir sine skrivetips til vordende forfattere.
S1 E42 · Fri, December 27, 2024
Milliardæren og gründeren Jens Rugseth tar et knusende oppgjør med politikere som sløser, tvinger fremtiden ut av landet, og lar skolen og annen kjernevirksomhet forfalle. – Det tok mange timer fra Titanic traff isfjellet, til det sank, sier Jens Rugseth og sammenligner dagens Norge med luksusskipet som ikke kunne synke, men som likevel sank i 1912 og hvor omlag 1500 mennesker døde. Selv har han forlatt skuta, og flyttet til Sveits, men han fortviler over politikere som ikke evner å endre kurs. Ifølge DN kunne fortelle har over 500 nordmenn med minst 25 millioner kroner i verdier allerede flyttet til Sveits, og flere gjør seg klare til å dra. – Utenlandske investorer jeg snakker med forstår ikke hva som skjer. Hvorfor skader dette vakre landet som har alt og som kunne blitt best i verden, seg selv. De forstår det rett og slett ikke, sier Rugseth. I dagens ferske utgave av podkasten Ness møter vi forretningsmannen Jens Rugseth. I løpet av førti år har han skapt tusenvis av arbeidsplasser og enorme verdie r, men da han forstod at selskapene hans måtte betale 1 milliard kroner ekstra i utbytte, for at han skulle betale 50 millioner kroner i skatt, ga han kona klar beskjed. – Vi må flytte. Å årelate bedriftene i et system som straffer norsk eierskap, kunne han ikke leve med. Alternativet var å sparke masse mennesker, og droppe vekstambisjonene til selskapet. Men politikerne tror at jeg har disse pengene liggende i madrassen. Nå kunne han holdt kjeft og nydt livet i Sveits, men isteden synger han altså ut mens han er innom Norge en snartur i julen. – Jeg har seks barn og barnebarn igjen i dette landet. Jeg føler jeg må synge ut av hensyn til dem og alle andre. Politikerne forstår ikke hva jeg snakker om, men fra vanlige folk får jeg mye støtte. Han mener at dagens kurs er rett og slett farlig. – Vi har en politikk som skaper utenforskap, og politikere som sløser vekk oljefondet på tomme prestisjeprosjekter. I samtalen går Rugseth gjennom et bredt spekter av temaer: Offentlig sløsing, helsevesenet i Norge versus i Sveits, folkeavstemning, hva han tror om fremtiden. – Den største verdien vi har er menneskene i dette landet. Nå sløser vi med dem. Se eller hør hele den herlige episoden her. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på <a href="https://podcasts.apple.com/us/podcast/lur%C3%A5s/id1766288705
S1 E41 · Thu, December 26, 2024
Hva er det hellige? Hva er dødssyndene? I dagens utgave av podkasten Ness går vi i nærkamp med tilværelsens aller største spørsmål.Teologen og katolikken Kim Larsen har gitt ut boken Det sanne, det gode og det skjønne som Ole Asbjørn Ness har lest og er blitt svært begeistret for, nå gjester han podkasten Ness, og de har lang samtale som etterhvert beveger seg over i de syv dødssyndene.Har begreper som synd i det hele tatt noen relevans i moderne, sekularisert verden? Er ikke begreper som dødssynd og Gud veldig gammeldagse?Graver vi dypt nok, ender vi fort i teologien, tror Ness, som til og med må forklare sitt eget sinneutbrudd da han skulle hente Larsen med bil.Larsen snakker og skriver klokt om at vi mennesker både har behov for og lengter etter det hellige. Noe som bryter gjennom hverdagsligheten og løfter både oss selv og alle rundt oss.Sammen med Ness går han etterhvert gjennom de syv dødssyndene, hvorav Ness må innrømme å ha begått opptil flere.En samtale som passer alltid, men kanskje aller best nå i julen.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
S1 E40 · Mon, December 23, 2024
Espen Nordhus er investor i selskapet Norsk Kjernekraft, som arbeider for å få bygget kjernekraftverk i Norge. I denne podcasten forteller han at debattklimaet rundt det grønne skiftet og energipolitikken vår er i endring. Nå er det blitt mer greit å snakke om billig energi og forsyningssikkerhet enn hva det har vært tidligere, erfarer Nordhus. – Man kan ikke bare bytte ut fossile brennstoffer over natta, og det har folk begynt å forstå. Ole Asbjørn Ness skyter inn: «vi har faktisk en virkelighet vi må forholde oss til». Klimaaktivistenes løfter om billig og god energifosyning fra sol og vind får totalslakt i denne podcasten. Skal vi ha billig, stabil og klimavennlig energi, må vi satse på kjernekraft, slår Espen Nordhus fast. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
S1 E39 · Sat, December 21, 2024
Om mindre enn 30 dager tar Trump over som president. Formelt.. for i praksis synes allerede USA å bli styrt ut fra Mar-a-Lago.Så hva skjer i verden nå?Lurås siterer Trumps egen opplevelse av at alle nå vil være "hans venn". I motsetning til den første perioden. I og utenfor USA har man normalisert Trump og det han står for. Hele den politiske og kulturelle aksen har skiftet til høyre.Ole Asbjørn Ness trekker opp fire temaer for samtalen.For det første Midtøsten. – Assads fall i Syria endrer det meste, mener Lurås.Og knapt noen kunne forutse at han ville falle så raskt. Hæren besto av 200.000 mann, opprørerne var færre enn 40.000. Men Assads styrker var en papirstyrke viste det seg. Moral på bunn.Nå er Irans "motstandsakse" mot Israel bare en skygge av seg selv. Det er ikke geografisk kontinuitet til Hezbollah i Libanon, som i seg selv er kraftig svekket av israelske angrep.Det er åpent hva som skjer videre i Syria. Stabilitet er neppe det mest sannynlige. Men utvikling og utfall i Syria er langt viktigere for regionale og internasjonale aktører enn palestinernes "sak".– Det gir Netanyahu og Israel friere tøyler i Gaza og på Vestbredden, sier Lurås.Muligheten for ytterligere israelske angrep mot iranske atomanlegg er også økt. Trump er mer tilbøyelig til å gi grønt løs og den nødvendige, dyptrengende ammunisjonen.Ukraina er det andre temaet på agendaen.Trump sa på en pressekonferanse denne uken at Ukraina blir vanskeligere å få ordnet enn Midtøsten.Det er en god ting at han er realistisk på utfordringene, mener Lurås. Ness nevner at norske politikere overbyr hverandre om å sende penger dit. Er det fornuftig fra et norsk realpolitisk perspektiv å holde krigen i gang og blø Russland for menn i kampklar alder? spekulerer/spør Ness.Denne påfølgende diskusjonen bør du høre i sin helhet i selve podden.Om konkurransen mellom Kina og USA er det enighet om at det var en tabbe av USA å hjelpe Kina inn i verdensøkonomien på 1980-tallet og frem. Nå har de blitt en rival om globalt hegemoni.Men gjort er gjort.Lurås er optimistisk på at Trumps pragmatiske og ikke-ideologiske tilnærming er gunstig med tanke på å holde rivaliseringen på et så lavt bluss som mulig mellom de to gigantene.Til sist er det utenriksminister Espen Barth Eide som er temaet. Ness mener han fremstår som en byrde for Norge og er langt ute med sin ideologisk baserte kritikk av spesielt Israel.Lurås sier Barth Eide har vært en del av den utenrikspolitiske eliten i Norge siden 1990-tallet, på en tid da svært mange tenkte som ham. Problemet er at verden har beveget seg videre, men det ser ikke ut som Barth Eide har gjort det.Han fremstår derfor som en anakronisme.Lurås mener Barth Eide ikke kommer til å være særlig kompatibel med Trumps folk, og at det beste er om Støre bytter ham ut før 20. januar.Men det er ikke sannsynlig.Dette er bare et kortformat av samtalen. Den bør lyttes til i sin helhet.
S1 E38 · Sat, December 21, 2024
Fredag kveld kjørte en 50 år gammel mann med opprinnelse fra Saudi-Arabia inn i en menneskemengde på et julemarked vest for Berlin. To er drept og 15 kritisk skadd.På sosiale medier pekte mange på islamisme som motiv.Men etterhvert har det kommet fram at mannen, som kom til Tyskland i 2006 og fikk asyl i 2016 har blitt en kritiker av islam.Ole Asbjørn Ness var en av dem som var ute og pekte på islam, ironisk omtalt som "fredens religion" som det ideologiske grunlaget for handlingen.– Her er det bare å innrømme at reptilhjernen min tok kraftig feil, sier Ness om sin egen forhastede kommentering på X.Men islamister har tidligere angrepet julemarkeder i Tyskland. Det er ikke "unaturlig" at folk tok til tastaturet, eller gir de et bilde av sine egne fordommer?Hva vet vi om mannen bak, Taleb Al Abdulmohsen, og hvordan kommer nyheten om hans bakgrunn til å spille seg ut på sosiale medier?Hør diskusjonen mellom Ness og iNyheters redaktør, Helge Lurås.Lurås sier det er en meget spesiell sak der han tror omstendigheten kommer til å sette i gang en rekke konspirasjonsteorier om at det hele var iscenesatt for å diskretirere islam- og innvandringskritikere og høyresiden.Men Lurås tror mentale forhold og psykiatri hos gjerningspersonen er en mer sannsynlig forklaring.
S1 E37 · Thu, December 19, 2024
Det er borgerkrig i Arbeiderpartiet, og soleklart borgerlig flertall på alle meningsmålinger, men seieren ikke gitt, advarer Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita.– Mange jeg snakker med i næringslivet er helt overbevist om at den rødgrønne regjeringens dager er talte. De kan være for seierssikre, sier Kristin Clemet.I den ferske utgaven av podkasten NESS går Kristin Clemet, tidligere statsråd, og en av de fremste arkitektene av borgerlige samarbeid, gjennom årsakene til Frps himmelferd, regjeringens upopularitet, og hvordan hun tror valgkampen vil utvikle seg fremover.I over en time gir hun oss et dypdykk i hvorfor Høyre setter borgerlig samarbeid nesten over alt, hvordan og hvorfor Venstre har flyttet seg i innvandringspolitikken, om FrP har vært gjennom en runde i vaskemaskinen til pr-byrået First House, og om Krf og Venstre vil klare sperregrensen?I en time gir hun deg et dypdykk i den politiske situasjonen. Men betyr en borgerlig regjering at offentlige utgifter vil bli mer fornuftige? – Nei, frykter Clemet. Hør hvorfor her.
S1 E36 · Tue, December 17, 2024
– Kutt de føkkingskablene, fødselsraten må opp, Norge skal aldri bli noe Libanon, utenlandskablene skulle aldri vært bygd, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum og slipper seg helt løs i podkasten Ness.Det hagler med kontroversielle meldinger fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Vedum lover blant at Norge aldri skal føre en slapp innvandringspolitikk slik at Norge begynner å minne om Libanon, og han skryter av at SP er mye strengere enn Frp mot kvoteflyktninger, og hva gjelder strømprissjokket sier han at hvis han fortsatt hadde vært i opposisjon så ville Vedum ha sagt akkurat det samme som Øystein Stray Spetalen: Kutt de føkkings kablene.– Frp er veldig flink til å prate om streng innvandringspolitikk, men justisminister Mehl har strammet inn mye mer enn justisminister Sylvi Listhaug gjorde, understreker han.Men problemet var en arv fra Erna Solberg og Fremskrittspoartiet, og Senterpartiet har gjort så godt de kan sammen med Arbeiderpartiet understreker han.I podkasten er Vedum veldig tydelig på de store utfordringene fremover: Norge må ha kontroll på nasjonale ressurser, men han mener at Senterpartiet fått til så godt de kunne med Arbeiderpartiet.– Husk at med Høyre ville det vært enda flere utenlandskabler.Han er enig at de norske fødselstallene må løftes, og vil ha en streng innvandringspolitikk.Er han med på et innvandringsforlig og et forlik om olje- og gasspolitikken mellom regjeringen og Høyre? Svaret på det får du hvis du hører hele den spennende podkasten som sprenger rammene for enhver Dax18 eller Debatten sending.
S1 E35 · Mon, December 16, 2024
Sjeføkonom i Sparbank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, avlyser rentekutt fra Norges Bank torsdag. – Norsk økonomi har store underliggende problemer.I den ferske utgaven av podkasten Ness tar hun et knallhardt oppgjør med den økonomiske politikken som føres i Norge.– Politikerne ser kun på det kortsiktige bildet og lager budsjetter fra år til år. USA raser fra Europa og Norge, men i Norge trøster vi oss med at vi tross alt har et digert oljefond.Sant nok tror hun at det kanskje blir en marginal reallønnsøkning til neste år, men det må ikke skygge for det store bildet, og det er at Norge har enormt med problemer: – En gang var Norge et mini-Sveits. Et trygt og stabilt land, hvor man gjerne flyttet pengene sine. Nå er Norge blitt et land hvor pengene rømmer fra.Årsakene til at det skjer er mange: – Vi har høye skatter og stor offentlig sektor, men få tror at vår offentlige sektor er mye bedre. Vi har ikke brukt oljepengene til det vi sa vi skulle gjøre, lavere skatter og produktive investeringer, istedenfor blåser vi opp offentlig sekor, og hver gang en offentlig ansatt får høyere lønn for å gjøre samme jobb, så fremstår det i statstikken som økt produktivitet.To felter hun spesielt trekker frem er eierbeskatning og utdanningssystemet: – Vi bygger ikke eiermiljøer som kan utvikle de nye selskapene, og vi har et skolesystem som er veldig dyrt, men som gir oss veldig dårlige resultater.Hør hele den knusende analysen i podkasten Ness.
S1 E34 · Fri, December 13, 2024
De to eks-statsrådene Ingvild Kjerkol (Ap) og Ola Borten Moe (Sp) drømmer om gasskraftverk, strengere innvandringspolitikk, og mener at Tysklands energipolitik er klinkokos. I kveldens nye episode av podcasten 'Ness' lærer de tre at de er enige om mye, og leker med tanken om å etablere et parti sammen. – "Realitetspartiet" skal meisle ut reelle løsninger på reelle problemer! sier Kjerkol. Borten Moe tilføyer at det måtte blitt et viktig fokus for partiet å forenkle offentlig sektor og byråkratiet. Når systemet bir for stort, tregt og uforståelig, så mister folk tillit.
S1 E33 · Fri, December 13, 2024
S1 E32 · Thu, December 12, 2024
MDG-politiker Eivind Trædal tar et voldsomt oppgjør med iNyheters feature redaktør, Ole Asbjørn Ness' og hans bøllete tone på X, Trump-støtte og bagatellisering av klimatrusselen.– Jeg har blitt mildere og mer saklig, mens på sosiale medier blir du verre og verre, Ness, hevder Eivind Trædal som reagerer på å ha blitt kalt soyboy som griner over valget.Han tar et oppgjør med det han kaller det reaksjonære instinktet, hvor man polariserer, og mener at din fiendes fiende er din venn.Eivind Trædal er 4. kandidat til stortinget for Miljøpartiet De Grønn, og gruppeleder for MDG i Oslo bystyre. Det er især to standpunkter hos Ness som får blodet til å koke hos Trædal.Det første er at Ness støttet Trump ved presidentvalget.– Trump er farlig for Norge, farlig for Europa, og en mulig trussel mot demokratiet i USA, hevder Trædal.Dessuten mener han at Ness bagatelliserer og nekter å ta innover seg hvor alvorlige klimatrusselen er.– Mennesker som Ness kaller seg for realister, men med en gang det kommer til klimatrusselen så nekter dere plutselig å ta realitetene og vitenskapen innover dere.Han mener det er på overtid å våkne opp.Klimaøkningene er her allerede, konsekvensene vil bli svært alvorlige, og alt du gjør er å bagatellisere det hele, hevder Trædal.
S1 E31 · Mon, December 09, 2024
Ap-veteranen Trond Giske gjorde nylig comeback i politikken da han ble valgt som førstekandidat på Stortingslista for flykeslaget i Sør-Trøndelag. Mandag var han på besøk hos iNyheters studio og gjestet podcasten til Ole Asbjørn Ness, hvor de to snakket om velgerflukten fra Arbeiderpartiet, den norske skolen, energipolitikk og fremtiden til partileder Jonas Gahr Støre.
S1 E30 · Sat, December 07, 2024
NTNUs superforsker Jonas Kristiansen Nøland og den eneste energipolitikeren i Norge som kan regne, Kjell Erik Eilertsen, endevender DNVs ferske rapport om energiomstillingen i Norge i rykende fersk episode av podkasten Ness.Det finnes knapt en merkevaret som har større tyng og mer soliditet enn Det Norske Veritas. Men da iNyheteres featureredaktør Ole Asbjørn Ness leste rapporten hvor de beskriver Norges mest sannsynlige energifremtid frem mot 2050’, konkluderte han med at den var batshit crazy.– Jeg inviterte DNV til podkast, men de hadde dessverre ikke anledning, men jeg ble sittende med en underlig følelse etter å ha lest rapporten deres: Enten så er DNV helsprø, klinkokos gale som leverer en prognose om fremtiden som de vet må være feil, eller så er det jeg som er helsprø.Noe av det som provoserer Ness finner man i grafen fremover. Der spår f.eks. DNV at Norge "mest sannsynlig" i løpet av 26 år skal bygge opp hydrogenproduksjon som vil kreve 49 med TWh i året, eller omlag 1/3 av dagens kraftproduksjon.Ness ler seg fillete av den spådommen.For å vurdere om det er Ness som er sprø eller DNVs Energy Transition Outlook Norway 2024 som var sprø, eller begge, hentet Ness inn førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland og MBA og sivilingeniør, Kjell Erik Eilertsen, energipolitisk talsperson for INP, til en samtale om rapporten.Da gikk det en kule varmt.Så varmt gikk det for Ness at han etterpå kom på et nytt ord for å stemple den virksomheten som gale «rapportskrivere» som DNV bedriver:– De holder på med samfunnsøkonomisk kriminalitet. De skal bygge ut masse ulønnsom kraft produksjon som skal brukes av ulønnsomme «grønne» fjaseprosjekter, og så skal Norge i tillegg eksportere enorme mengder strøm. Det er helsprøtt, sier Ness.Om Kristiansen og Eilertsen går like langt som Ness, det får dere vite ved å lytte til podkasten.DNV fikk lytte til podkasten før publisering, de har dessuten stående tilbud om å stille til podkast selv. De sendte følgende tilsvar:«Vi er glade for at våre analyser av den norske energiomstillingen engasjerer. Rapporten dere viser til beskriver DNVs syn på den mest sannsynlige utviklingen av Norges energifremtid. Funnene i rapporten er basert på vår globale fremskrivningsmodell for verdens energisystem, og dette er funn vi er glade for at får oppmerksomhet. At noen ikke er enige i og debatterer våre analyser synes vi er helt fint. Vi ønsker å understreke at rapporten er utarbeidet av vårt forskningsteam med innspill fra en ekstern ekspertgruppe fra energisektoren, og at DNV er en formålsdrevet stiftelse uten eiere eller aksjonærer. DNV bruker 5 prosent av årlig omsetning til forskning og utvikling, som inkluderer våre Energy Transition Outlook rapporter. Med vennlig hilsen, Per Busk Christiansen, Kommunikasjonssjef i DNV.»Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
S1 E29 · Thu, December 05, 2024
I en rykende fersk utgave av podkasten Ness gir historiker Hans Olav Lahlum, og Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne, forfatterrne av suksessboken Partiet, deg alt om den pågående maktkampen i Arbeiderpartiet.– Jonas Gahr Støre tror han har mye større støtte enn det han har, sier Jørgen Gilbrant.Historiker Hans Olav Lahlum trekker frem at hele fire ganger tidligere har en sittende statsminister fra Arbeiderpartiet blitt utfordret, men han tror at hele prosessen kan trekke ut i tid frem mot landsmøtet i april.Ifølge Suvatne og Gilbrant er det en stor krets av ledende tillitsvalgte som lenge har arbeidet for å få byttet ut Jonas Gahr Støre med Tonje Brenna. Planen var å få Støre til å trekke seg, men så ble alt lekket for tidlig.– Men hvis de mener at det er smart å bytte ut Jonas Gahr Støre med unge og relativt uerfarne Tonje Brenna, da må vel mange i Arbeiderpartiet være drittlei Støre på veldig mange områder samtidig, spør Ness.Svarene får du i podkasten.Uansett: Nå ruller maktkampen.Hør hva Hans Olav Lahlum, historiker som har skrevet biografier om bl.a. Haakon Lie og Reiulf Steen, og Partiet forfatterne Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne kommer frem til.– Siste setning i boka vår viser seg å være riktig: Arbeiderpartiet er maktkamp, sier Jørgen Gilbrant.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
S1 E28 · Mon, December 02, 2024
Sunniva Rose er en norsk fysiker ansatt som kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft. Hun har PhD i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo hvor hun har forsket på bruk av thorium i kjernekraftverk. Men det er skilsmissen hennes som er tema i denne podcasten. Samme dag som Russland lanserte sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, ble Sunniva singel. Eks-mannen ville skille seg fordi han ikke "følte noe lenger". Fysikeren som hovedsaklig har markert seg i den norske samfunnsdebatten som forkjemper for kjernekraft, forteller i denne podcasten om hvordan hun reagerte og håndterte skilsmissen. Samtalen med Ole Asbjørn Ness sporer så over til de psykologiske og naturlige mekanismene i parforholdet. – Ikke bli en rotte i parforholdet, skrev Sunniva i et innlegg på Facebook etter hun ble skilt. Derfor har vi tatt en lang prat om kjærlighet, parforhold og Vestens fremtid. Jaggu hadde kjernefysikeren mye si om dét og, skriver Ness om den nye podcasten. Sunniva Rose er også kjent for sin rosablogg, hvor hun skriver om kjernefysikk, forskingsformidling, klær, mote, interiør og datterens oppvekst. Rose er også jevnlig deltaker i forskerpanelet i programposten «Abels tårn» i radioprogrammet Ekko på NRK P2. I 2020 ga hun ut boka Vi er stjernestøv - kjernefysikk for folk flest . Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
S1 E27 · Sun, December 01, 2024
Etter en dramatisk nominasjonskamp, fikk Trond Giske førsteplassen på lista til Trøndelag Ap lørdag, og har med det sikret seg plass på Stortinget. I 2018 valgte han å trekke seg fra flere posisjoner i partiet etter anklager om seksuell trakassering som kom i forbindelse med «Me Too-debatten». Giske benektet anklagene, men tok likevel selvkritikk for at han hadde oppført seg upassende overfor enkelte unge kvinner i partiet. I 2020 trakk han seg fra politikken og stilte ikke til gjenvalg til Stortinget i 2021. Journalist Jørgen Gilbrandt og forfatter Elin Ørjasæter setter seg ned for en prat med Ole Asbjørn Ness for å diskutere Giskes comeback til politikken. Har Ap-profilen fått sin straff? Hvordan var nominasjonsprosessen som ledet til at Giske fikk førsteplass på stortingslista? Og hvor alvorlige var anklagene mot Giske? Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
S1 E26 · Thu, November 28, 2024
S1 E25 · Tue, November 26, 2024
Ingrid Liland (34) er nestleder i Miljøpartiet de Grønne (MDG). Hun har besøkt "løvens hule" for å snakke med Ole Asbjørn Ness om et lite utvalg av de mange sakene de er uenig om. Hva er egentlig kjønn? For Ness er det enkelt. Det er definert utelukkende av biologien. Liland mener derimot at biologi er lite interessant. For henne er kjønnsidentitet tungtveiende, og hun vil gjerne se et Norge med en lav terskel for at alle skal få være seg selv, uten at vi deler mennesker inn i trange kjønnsroller. Skal Ness få lov å fortsette å spise kjøtt? Eller vil MDG tvinge ham til å spise vegetarburger om de får makt? Liland kan betrygge alle kjøttspisere om at partiet hennes ikke vil forby kjøtt, men at det er naturlig for politikere å blande seg inn i matvaner og å forsøke å påvirke hva folk spiser. MDG er ett av de få stortingspartiene som vil legalisere hasj. I andre vestlige land eksperimenteres det nå med både avkriminalisering og hasj. For Liland er det viktig å gå i en mer liberal retning fordi hun opplever at dagens ruspolitikk ikke fungerer. – I dag kan en 14-åring få tak i cannabis eller kokain uten at noen sjekker legitimasjon, eller at noen regulerer innholdet i stoffet, sier MDG-nestlederen. – Du tror det illegale markedet forsvinner om vi får disse stoffene inn på polet? spør Ness. – Ja. På samme måte som at vinmonopolet tidligere har tatt knekken på ulovlig alkoholsalg i Norge, betrygger Ingrid Liland. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
S1 E24 · Sun, November 24, 2024
Forfatter Elin Ørjasæter er krystallklar på at kong Harald bør bli Norges siste konge. Men hun blir rasende på Ole Asbjørn Ness da han synes synd på Marius Borg Høiby og Ari Behn.
S1 E23 · Fri, November 22, 2024
Senterparti-politiker Ola Borten Moe har svippet innom studioet til Ole Asbjørn Ness, hvor de snakket om oljenæringen, Europas forsvarsevne i fremtiden, offentlig sløsing og Borten Moes regjerings-exit. Han gikk av som forsknings- og høyere utdanningsminister i Støre-regjeringen i 2023. Etter det har Sp-politikeren profilert seg som en kritiker av subsidier og stort offentlig forbruk. Kritikk fra bekjente som frykter han brenner broer ved å gå imot regjeringen han tidligere satt i selv, blir avvist. I februar kritiserte han sine tidligere regjeringskollegaer for å "kaste penger ut av vinduet". Kritikken var rettet mot regjeringens klimamål om å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Det skal skje innen 2030. Altså om seks år. – Staten er dårlig på å plukke vinnere, men taperne er veldig flinke til å finne staten, sier han i denne podcasten med Ness. Venstresidens lunkne holdning til olje- og gassnæringen er han også skeptisk til. Borten Moe mener Norge må fortsette med olje og gass så lenge det er lønnsomt. – Vi er en grunnrentenasjon, og sikker verdens dyreste samfunn i drift. Uten olje og gass blir det trist her. Sp-profilen mener Norge først må over på en eller flere nye energiformer før vi kan slutte med olje. – Da vi gikk fra hest til bil var det jo ikke slik at vi skjøt hestene først før vi fant opp personbilen. Offentlig sløsing engasjerer også Borten Moe. Han mener det er oppsiktsvekkende at regjeringskvartalet kan koste oss svimlende 60 milliarder kroner. Men de enorme kostnadene i offentlig sektor, som ved bygging av det nye regjeringskvartalet, tror han ikke vil kunne senkes før folket kjenner at byrden blir for tung til å bære. Først når det skjer vil vi finne oss i at feil skjer av og til, og at ingen systemer er perfekt. Ola Borten Moe sier og i podcasten at han ikke tror Europa vil klare å bli en like stor garantist for trygghet med et sterkt forsvar som USA. Denne rollen vil Amerikanerne fortsatt ha, all den tid vi ser at det er over atlanteren det finnes innovasjon og vekst. – Jeg så en meme på nettet som forklarer dagens situasjon veldig godt. Der stod det: "Amerika innvorer, Europa regulerer, Kina replikerer". På spørsmål fra Ness om demografiske endringer, med tanke på rekordlave fødselstall og høy fremmedkulturell innvandring, svarer Sp-profilen at statistikkene nå viser at vi går et "veldig annerledes" samfunn i møte. Dette er bekymringsfullt, mener han. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på <a href="https://podcasts.apple.com/us/podcast/lur%C3%A5s/
S1 E24 · Thu, November 21, 2024
Geir Hågen Karlsen (57) har mange år som offiser i Forsvaret og som hovedlærer på Forsvarets høyskole. Siden 2024 har han hatt stilling som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden Kiese. Karlsen mener krigen i Ukraina har vært mer eller mindre frosset fast siden høsten 2022. Det er mindre enn 1 prosent av territoriet som har skiftet t il russiske hender de siste månedene. Og det til en kostnad av 1500 russiske soldater som blir drept eller hardt skadd hver dag. Kombinasjonen av skyttergraver, minefelt og barriere samt masse droner i luften gjør fremrykninger enormt vanskelig og kostbare. På tross av at det skjer rask utvikling når det gjelder autonome dronesystemer med bruk av AI ser ikke Karlsen noen utsikt gjennombrudd for noen parter. Krig avgjøres i siste instans av politisk vilje, sier Karlsen. Og til tross for at Vesten besitter mange ganger den industrielle og økonomiske kapasiteten til Russland, mangler vi vilje til å mobilisere. Men den viljen har de i Russland. Karlsen mener Vesten kan opprettholde dagens nivå på støtten til Ukraina i lang tid, og at det er verdt investeringen og vil være nok til at Russland ikke vinner totalt. Gitt stillstanden tror Karlsen at en våpenhvile er mulig å forestille seg som noe Donald Trump kan gi sporen til. Trumps uforutsigbarhet kan gi mulighet til å kaste brikken om på nytt fra den fastlåste situasjonen som har oppstått. Karlsen advarer imidlertid om at det kan ta en god stund å få på plass. Det man i så fall kan se for seg er at man blir enig om å trekke tunge våpensystemer vekk fra frontlinjen og kanskje får en demilitarisert sone. Formelt vil man ikke bli enige om stort mer enn militære avtaler. Det vil ikke være snakk om noen anerkjennelse av at territoriene avgis fra Ukraina. Karlsen nevner Øst-Tyskland og Korea som eksempler på praktiske løsninger som ikke fant noen de jure løsning, og der man simpelthen lar tiden gå og se om nye muligheter for løsninger oppstår. Israel-Iran Karlsen mener Israel har vist seg teknologisk overlegne og allerede har slått ut Irans luftforsvar. Netanyahu er fristet til å forsøke å slå ut de sentrale elementene av Irans atomvåpenprogram. Men disse ligger dypt i bakken og under tykke lag av betong. Karlsen tror det vil kreve amerikansk hjelp, i form av avanserte missiler som kan trenge ned for å ta det ut. Karlsen mener det er uklart hvor langt Trump er villig til å gå for å involvere USA. Igjen er det snakk om uforutsigbarhet. Trump er ikke glad i krig, mener Karlsen, men samtidig har han uttalt seg i klare ordelag om at Irans atomvåpenprogram er uakseptabelt. Kina Karlsen mener Kina og USA har tatt grep det siste året for å etablere kanaler for å avverge misforståelser rundt Taiwan eller Sør-Kina-havet. Men situasjonen er spent. Likevel mener Karlsen at ingen av partene ønsker militær konflikt. Kina er en aktør som ønsker stabilitet mener han. Både internas
S1 E21 · Sun, November 17, 2024
Ness med Hadle Rasmus Bjuland: – De unge nå føler at fremtiden er usikker og utrygg. Derfor søker vi rammer. Rogalendingen Hadle Rasmus Bjuland (24) har ledet KrFU siden 2021. Tidligere i november tapte han nominasjonen om førsteplassen på KrFs ganske sikre Rogalands-mandat til Jonas Andersen Syed. Men Bjuland har store ambisjoner i politikken. Han mener det er Høyre og FrP som er KrFs naturlige politiske følgesvenner. Når det gjelder Venstre mener han de står svært langt unna hverandre på en rekke sentrale områder, inkludert verdispørsmål. – Venstre har "singelpolitikk" og ønsker å legge til rette for at man skal bo alene. Vi vil gjøre det mer attraktivt for familier og de som ønsker barn, er Bjulands budskap. Også når det gjelder ruspolitikken er det vesentlige forskjeller, sier han. Bjuland mener videre at «liberalismen har lagt til rette for woke» fordi alle finner sine egen svar og alt dermed blir lov og mulig. KrFU-lederen mener de har medvind for tiden. – Sakene våre, verdiene våre har med appell nå enn før, sier han og mener anti-woke bevegelsen er noe de «kan spille på lag med fordi det harmonerer veldig med det KrF har stått for». Han mener de unge nå «reagerer på det politisk korrekte» og at mens KrF før fikk kritikk for å være «for konservative» så er det nå «blitt et alternativ». Som et eksempel trekker han frem kjønnsdebatten, som det for fem år siden var «veldig vanskelig å snakke om» både når det gjaldt behandling for transpersoner og at det «bare finnes to kjønn». – I dag opplever jeg at det er mye lettere for å KrF å være tydelig på disse spørsmålene, for eksempel å si at det bare finnes to kjønn, sier Bjuland. Han viser til debatten i Stortinget nå om å innføre et tredje juridisk kjønn og sier det er biologien som må bestemme også det juridiske. – Det er bare to kjønn, slår KrFU-lederen fast. Han omtaler videre de kristne verdien som Norge er bygget på som et «stødig fundament i en urolig tid med krig i Europa». Og nettopp søken etter trygghet, mener Bjuland er en tendens blant de unge nå og noe som forklarer høyredreiningen. Dagens unge generasjoner er bekymret for fremtiden, også for krig, og for første gang på lenge er de ikke trygge på at de får det økonomisk bedre enn foreldregenerasjonen. I en slik situasjon, men han, er det naturlig at man søker til røttene, det som har virket før. Familien Bjuland hevder at en vesentlig forskjell mellom KrF og den tradisjonelle sosialdemokratiske modellen i Norge, er vektleggingen av familien som en bærebjelke. Det er familien som skal gi den primære støtte og trygghet. – Familien er den viktigste byggesteinen i samfunnet. Du står ikke alene i verden, slik kanskje en liberaler vil mene, sier Bjuland, og fortsetter: – Men du har en familie rundt deg der flest mulig løsninger skal finnes.<
S1 E20 · Fri, November 15, 2024
Lederen for Fremskrittspartiets Ungdom, Simen Velle (23), er gjest på episode 20 av podcasten Ness. De siste månedene har Fremskrittspartiet gjort flere knallgode målinger. Hos både VG, TV 2 og Nettavisen er de blitt målt til Norges største parti. Spesielt unge menn driver veksten i oppslutningen, noe som kan sees i sammenheng med et godt skolevalg i 2023 hvor FpU ble nest størst med 19,5 prosent, like bak Unge Høyre som fikk 21,9 prosent. Blant unge velgere mellom 18 og 29 år har FpU nå 37 prosent oppslutning, påpeker Velle, med henvisning til en måling som nylig ble lagt frem på NRK. På spørsmål om hvorfor ungdommen er blitt så høyreorientert, svarer Velle at ungdommen alltid har vært opposisjonell og at venstresiden nå får kjenne sin besøkstid. – Samtidig så er nok mange unge veldig lei av en klimabevegelse som har gått litt for langt, og en kjønnsdebatt som har blitt kapret av radikale stemmer, sier ungdomspartilederen. For mindre enn to uker siden, var det presidentvalg i USA. Simen Velle har tidligere kommet ut og sagt at han foretrekker Kamala Harris over Donald Trump, til tross for at hun befinner seg på den amerikanske venstresiden. – Hvorfor det? Synes du ikke Trump er litt kul? spør Ness. – Jeg vil si det slik: Jeg synes det ville vært vanskelig å stemme demokratene i USA, og det handler om politikk. Men jeg ville også hatt det vanskelig med å stemme på Trump, og det handler om person, forklarer Velle. Han understreker at Trump ikke er Hitler slik man kan få inntrykk av i mediene, men at der likevel er mange problemer med retorikken hans og tidligere atferd. – En annen ting som bekymrer meg, er det som skjer på abortpolitikken i USA. Jeg er liberal og støtter kvinners rett til å ta abort, og jeg mener det er best om dette blir avgjort nasjonalt, sier Velle. I likhet med Trump, støtter FpU-lederen en strengere innvandringspolitikk. Han påpeker at vi tidligere har importert vitenskapsfolk og forskere, mens innvandring i dag handler om å importere fattigdom. – Jeg har ingen problem med å forstå at individer søker seg til et bedre liv i et bedre land. Men det er 100 millioner flyktninger i verden i dag. Da kan vi ikke hjelpe de ved å hente de inn til Norge. Det er ikke bærekraftig. Velle mener samtidig at innvandring frem til i dag har hatt en netto positiv innflytelse på Norge. Dette er imidlertid en trend som ser ut til å snu, erfarer han. – Det er bra med kulturell utveksling. Men nå har vi områder i Norge hvor innvan
S1 E19 · Sun, November 10, 2024
Torbjørn Kjus er sjefsøkonom i Aker BP og tidligere oljeanalytiker i DNB. «Drill baby, drill» er et slagord i valgkampen til Donald Trump, men Kjus tror det blir vanskelig å øke produksjonen i USA vesentlig selv om Trump bedrer rammebetingelsen. Det er utsiktene til oljeprisen som også må være på plass selv om reguleringene slippe opp. Kjus venter er at Trump tar USA ut av Parisavtalen om reduksjon av CO2-utslipp for å nå 1,5 graders målet. De siste 15 månedene har temperaturen allerede ligget over målet som skulle gjelde for 2100, mener Kjus. Han ser videre for seg at subsidiene på elbiler i USA på 7500 USD blir fjerne og det samme blir de Biden-innførte utslippskravene for fossildrevne biler. Han tror Elon Musk lever godt med dette, i troen på at Tesla er den beste produsenten og den som klarer seg best uten subsidier. Kjus peker på at elbilsalget synker globalt med unntak av Kina som holder det oppe. Han tror også scenarioene som Det internasjonale energibyrået (IEA) har kommet med er politisk styrt. – De er ikke prognoser, sier Kjus, men «ønsker» for hvordan nullutslipp kan oppnås innen 2050. Han viser til at IEA i 2021 «spådde» at oljeforbruket skulle synke til 87 millioner fat per dag i 2024. Men faktum er at det havner rundt 102 millioner fat. Siden lobbyistene i Norge for å avslutte leting og produksjon gjerne begrunner det med at verden ikke trenger olje, er det basert på feil slutning, sier Kjus. IEA kommer bare med modeller for hvordan konsumet må synke for å oppnå nullutslipp, ikke hva som faktisk skjer. Han viser til at Kina fortsatt bygger mer oljeraffinerikapasitet. IEA er avhengig av finansiering fra USA og Kjus venter derfor nye politiske signaler etter Trump og dermed andre typer scenarioer. Energiwende I podkasten diskuteres også situasjonen i Europa spesielt. Kjus forklarer at norsk olje og gass eksportert til Europa tilsvarer 3x så mye TWH som all installert sol- og vind i Europa til sammen. Vi har også den paradoksale situasjon at Tyskland siden 2006 har doblet den teoretiske produksjonskapasiteten (hvis alt produserer maks 24/7) i kraftproduksjonen på grunn av installert sol- og vind, men at den totale produksjonen av kraft likevel er ned om lag 20 prosent. Årsaken er at det ikke blåser eller er sol hele tiden. Effekten fra sol er nede på 15 prosent og på vind 30 prosent av kapasitet. Mens det for atomkraft ligger på ca. 81 prosent. Når det gjelder batterikapasitet for å ta unna for nedetid fra sol- og vind er dette ikke mer enn til å klare Europas behov i mer enn et drøyt minutt, sier Kjus. Norge Hvis det ikke letes og produseres fra nye felt vil norsk produksjon synke fra dagens om lag 4 millioner fat oljeekvivalenter (olje og gass) til om lag 400.000 fat i 2040. Vi kan øke dette med om lag 1 million fat hvis det letes der det allere
S1 E18 · Sat, November 09, 2024
Daværende Finansavisen-journalist Ole Asbjørn Ness slaktet Muhammed Usman Ranas bok «Norsk islam: hvordan elske Norge og Koranen samtidig» da den kom ut på Aschehoug i 2016. Siden har de sparret mye på X, ikke minst over krigen i Gaza. Der Ness er selverklært Israel-venn er Rana (39) av den oppfatning at det foregår et folkemord fra Israel mot palestinerne i Gaza. Tross alt takket Rana ja til invitasjonen om å komme på podkast hos Ness på iNyheter. Rana mener konservativ islam er noe annet enn bokstavtro islam. Koranen er Allahs ord, det kommer man ikke bort fra, men ordene må og skal fortolkes inn i den tid de erfares i, mener han og viser til etablert islamsk praksis. Rana mener muslimer i Norge gradvis blir mer tolerante overfor vestlige verdier. Han kjenner seg ikke igjen i de beskrivelsene Abid Raja kommer med i sin siste bok. Rana mener det ikke er store forskjeller på det Raja nå skriver og det Hege Storhaug skrevi boken «Islam, den 11. landeplage» i 2015. Usman Rana ser paralleller og felles verdier blant kristne og andre «hvite» konservative og deler av den muslimske befolkningen i Vesten. Han indikerer også at islam, slik han mener har skjedd tidligere, kan være med å revitalisere et dekadent, hedonistisk Vesten som ikke får barn nok. Han viser til utviklingen i Italia under Meloni og til Polen og Ungarn som eksempler der tradisjonelle verdier vinner frem. Den siste halvdelen av samtalen mellom Ness og Rana dreier seg om situasjonen i Midtøsten. Rana mener jødene i sin tid, selv om han anerkjenner at mindre bosettinger av jøder alltid hadde eksistert der, stjal landet fra de arabiske innbyggerne. Han peker på ekstreme krefter i den israelske regjeringen som han mener ønsker å utføre et folkemord i Gaza for å skape et Stor-Israel. Ness på sin side kritiserer den politiske kulturen blant palestinerne og deres sympatisører og roser Israels demokrati og ytringsfrihet. Han er ikke enig at i Israels krigføring i Gaza kan kalles folkemord. For Ness er antisemittisme dypt forankret og preger også synet på Israel. Rana mener på sin side at anti-sionisme ikke skal forveksles med antisemittisme, og at høyresiden med dette prøver seg på en form for kanselleringskultur som minner om det som skjer fra woke-aktivister. Rana og Ness er dypt uenige om så vel historiske fakta som situasjonen per i dag. Men diskusjonen er rasjonell og føres sivilisert. Det er Ness’ lengste podkast så langt. Og de to kunne holdt på mye lenger. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , <a href="https://open.spotify.com/episode/2LAc7nhNqKRyluVfDoliW6?s
S1 E17 · Wed, November 06, 2024
Trump vant over Kamala Harris. I Europa er elitene redde. Men hvorfor? Hva har vi å frykte? I denne episoden har Ole Asbjørn Ness invitert inn iNyheters redaktør Helge Lurås for å diskutere de sikkerhetspolitiske implikasjonene av at Trump vant. Lurås ser i hovedsak fordeler med det. Selv forkonflikten i Ukraina. Trump er pragmatisk, han er ikkebundet opp i sosialiserte fiendebilder. Og han forstår at et land trenger grensersamt en økonomi som ikke baserer seg på grønne luftslott. Og hva med påstandene om at Trump er fascist? – Elitenes frustrasjoner er at Trump snakker direkte til vanlige folk, og har fått deres støtte, sier Lurås, og legger til: – At Trump vant er en seier for demokratiet, repliserer Ness. Her vil du få høre analyser du normalt sett ikke «utsettes for» i norske medier.
S1 E16 · Fri, November 01, 2024
Sløseriombudsmannen Are Søberg har nylig feiret 10 års jubileum av hans Facebook-side, hvor han har tiltrukket seg over 100.000 følgere ved å publisere innlegg som stort sett handler om norske politikeres sløsing av skattepenger. På Ole Asbjørn Ness' podcast sier Søberg at Norge er et land hvor offentlig sektor stadig øker, og hvor utviklingen går i feil retning uansett om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som styrer. – Du kan sammenligne den stadige veksten i statens pengebruk med en buss som konstant akselerer. Se for deg at Jonas Gahr Støre øker farten med 50 kmt, mens Erna Solberg sier "dette er alt for fort", før hun tar over førersetet for så å øke farten med ytterligere 30 kmt, for så å skryte av at hun økte farten mindre enn Støre. For å finne en løsning på den evige offentlige veksten, spør Ness hva Søberg ville gjort om han fikk styre landet. – Se for deg at du er statssekretær og du skal kutte 100 milliarder kroner fra offentlig sektor i en regjering med Høyre og FrP. Hvordan ville du gjort det? – Vel, først kan man jo halvere bistanden ved å kutte 30 milliarder. Alt på havvind kan også kuttes, som blir 60 milliarder gjennom en regjeringsperiode. Vi kan og droppe alt av nye fremtidige absurde prosjekter, sier Søberg. Ness skyter inn at det i dag brukes 1883 milliarder på folketrygden. Han foreslår at alle budsjettpostene kuttes med 10 prosent, noe som ville frisluppet 190 milliarder kroner. – Ja, og ikke glem veiprosjektene. Her brukes det også mye. Derfor bør vi unngå å starte nye store prosjekter, legger Søberg til. Ness og Søberg sier seg enig i at en effektivisering av Norge kunne gjort landet vårt til en "deilig havn" for verdiskapere som jages ut av hjemlandene sine, som for eksempel Tyskland som nå ser en industridød. Avslutningsvis understreker Ness at det er veldig enkle grep som skal til for å få slutt på trenden med at de som skaper og jobber flytter ut av landet, og innvandrere som koster dyrt strømmer inn til landet. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
Wed, October 30, 2024
Ole Asbjørn Ness er oppgitt over at verken Arbeiderpartiet eller Høyre forstår selvmotsigelsene i norsk energipolitikk. I en fem minutter lang video forklarer han politikernes plan, som Ness mener er et pyramidespill. Vi skal ha billig kraft, samtidig som vi skal eksportere kraft til Europa. Derfor vil vi produsere mer kraft i Norge, men den skal være grønn og må derfor subsidieres. – Det blir litt som å si at Norge skal selge gull til en mye lavere pris enn den internasjonale markedsprisen, samtidig som vi skal selge gull til resten av verden, sier Ness i sin «rant», og fortsetter: – Dette er et pyramidespill. Og når er det et pyramidespill raser sammen? Jo, når du ikke lenger finner en større tulling til å betale for deg. I dette tilfellet er det ikke en norsk pyramide, men en europeisk pyramide. Ole Asbjørn Ness frykter at dersom vi får regjeringsskifte etter valget neste år, så vil vi få en energiminister fra Høyre som skjønner like lite som energiminister Terje Aasland (Ap). – Hva er løsningen? Vi får bare håpe at norske politikere jobber veldig tregt, og at det kommer et energipolitisk gjennombrudd i utlandet.
S1 E15 · Tue, October 29, 2024
iNyheters featureredaktør Ole Asbjørn Ness har sett Joe Rogans tre timer lange intervju med Donald Trump, og sitter igjen med å føle seg imponert over den republikanske presidentkandidaten. Ness har hentet inn tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise for å få svar på spørsmål om amerikansk politikk og Donald Trump som kandidat. Tirsdag er det bare en uke igjen til valget 5. november. Riise sier at de nå ser ut til å være et myntkast om Donald Trump eller motkandidaten Kamala Harris kommer til å vinne valget. – Amerikanerne har bestemt seg. Nå handler det bare om hvem av kandidatene som får flest av sine støttespillere ut av huset for å stemme på valgdagen, sier han. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
S1 E14 · Mon, October 28, 2024
Det befinner seg rundt 1500 jøder i Norge. De tilhører en av de minste minoritetene i Norge. Blant dem, er podcasteren Henrik Beckheim. Han er gjest på podcasten Ness, hvor han forteller om hvordan det er å være jøde i Norge etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor. Etter drøyt et år med krig i Midtøsten som følge av 7. oktober, kjemper den jødiske staten Israel på flere fronter mot islamistiske terrorgrupper og ayatollaene i Iran. I Norge, har antisemittiske holdninger blitt mer utbredt, spesielt blant muslimer. Henrik Beckheim opplever selv at det er blitt vanskeligere å snakke om konflikten i Midtøsten. – Jeg har mistet både venner og relasjoner med familie. Jeg har også fått trusler og hatefulle meldinger. "Jeg skulle ønske Hitler hadde fullført jobben," er et eksempel. Så det kan være ensomt å støtte Israels forsvarskrig, sier han. Podcasteren håper relasjonen mellom Norge og Israel blir bedre fremover, og at vi kan få en høyreorientert regjering etter valget med politikere som er mer tydelig på at antisemittisme ikke hører hjemme i Norge. Henrik Beckheim har sin egen podcast som kan sees på YouTube, hvor han har drøyt 4000 abonnenter. Han dekker samfunn, politikk, kultur, vitenskap og mer.
S1 E13 · Wed, October 23, 2024
Ole Asbjørn Ness og Minerva-redaktør Nils August Andresen (45) setter seg ned for å diskutere konflikten i Midtøsten, etter at de to klinsjet i et kommentarfelt på Facebook på bakgrunn av et meningsinnlegg fra Andresen hvor han skriver at det er blitt vanskeligere å støtte Israels krigføring mot Hamas.Andresen sympatiserer med israelernes bekymringer for egen sikkerhet, men har vansker med å støtte Israel fordi han ikke ser at landet har noen langsiktig strategi for de palestinske områdene.– Det er ikke slik at alt Israel gjør er galt, men vi trenger å se en strategi. Det kan godt hende at det kommer, men det gjenstår å se, sier Minerva-redaktøren.Ness svarer med at han tror det ligger en strategi til grunn fra israelsk side, men at det kan være at Norge rett og slett bare ikke liker den.Finnes det noen samarbeidspartnere for Israel å finne fred med?Hvilke geografiske områder er det partene krever rett til, og hvorfor?Er Israel-venner litt for begeistret over angrep i Gaza og Libanon?Hva er Benjamin Netanyahus strategi, og rettferdiggjør den 50.000 tapte menneskeliv?Hvilken rolle har Iran i konflikten?Dette er noen av spørsmålene som tas opp i podcasten. Andresen er en økonomisk historiker som har vært ansvarlig redaktør i det konservative tidsskriftet Minerva siden 2009. Han er utdannet økonomisk historiker fra Universitetet i Oslo og London School of Economics. Han har også gått Forsvarets russiskkurs, ifølge Wikipedia.
S1 E12 · Mon, October 21, 2024
Boken «Partiet» er knallbra, sier Ole Asbjørn Ness, iNyheters featureredaktør. Den viser to motstridende historier. Den første historien er historien om Arbeiderpartiets fall fra et folkeparti til å snart å ha blitt som alle andre partier, et sted under 20 prosent oppslutning, og med Jonas Gahr Støre som en meget upopulær statsminister. Men den forteller også en historien om en famlende, flinkis som blir gitt partiledervervet nærmest i gave fra Jens Stoltenberg, men som mens oppslutningen raser, fester grepet om partiet og får full kontroll. Vingle-Jonas og tåkefyrsten blir til Machiavelli-Jonas. I boken er det tre svært oppsiktsvekkende nyheter som har forstyrret i mediestøyen. For det første så var Trond Giskes fall mer maktkamp, og mindre #Metoo enn det som ble fremstilt i mediene. Den første som tok affære mot ham var hans rival Hadia Tajik. og Jonas Gahr Støre omtalte de første varslene som oppdiktede. For det andre så tok Raymond Johansen, den gang byrådsleder, nå sjef for Norsk Folkehjelp, initiativ til å velte Jonas Gahr Støre som partileder et drøyt halvår før valget i 2021. Kuppforsøket ble slått ned, ikke minst siden fagbevegelsen fryktet at det kunne ende med Hadia Tadjik som leder. For det tredje så viser boken at Støre er blitt en erfaren maktspiller. Han kvitter seg med selv nære allierte når han finner det opportunt, Anniken Huitfeldt er et eksempel, og nå er han suveren som leder, inntil Arbeiderpartiet går på et valgnederlag i 2025.
S1 E11 · Tue, October 15, 2024
Det norske markedet fremstår som et dårlig sted å drive næringsvirksomhet når man ser på regjeringens statsbudsjett for neste år. Det er inntrykket investorene sitter igjen med, ifølge Elisabeth Holvik, økonom i Sparebank 1. Holvik er gjest i ellevte episode av podcasten Ness. Hun forteller at formuesskatten og exit-skatten spesielt skaper dystre fremtidsutsikter for verdiskapere i Norge. Ness og Holvik reagerer på at regjeringen ikke tar kapitalflukten ut av Norge på alvor, etter at flere titalls rike nordmenn og verdiskapere har flyttet ut de siste årene. Mange av dem til Sveits, og flere viser direkte til skattepolitikken i Norge. Sparebank 1-økonomen sier statsbudsjettet bekrefter frykten for en "hollandsk syke" i Norge. Dette er et begrep som beskriver avindustrialisering som følge av eksport av naturressurser. – Norge, i motsetning til USA og Kina, er ikke gode på langsiktig strategi. Vi mangler kompetanse innenfor en rekke felt, men dette blir ikke fulgt opp i statsbudsjettene. Det er lite strategisk som skjer i forbindelse med de utfordringene vi vet kommer, sier Holvik i podcasten. Hun mener dette skaper rammer for næringslivet som investorer ikke kan stole på.
S1 E10 · Wed, October 09, 2024
Nettbutikken Snuslageret.no kan bli skvist ut av landet om politikerne får viljen sin. Det kan i verste fall ha en helseskadelig effekt på befolkningen, frykter Markus Lindblad, sjef for selskapet. På podcasten 'Ness', forteller Lindblad at mange bruker snus som et alternativ til andre nikotinholdige produkter, og at noen takker snusen for at de greide å slutte å røyke. Derfor stiller han seg kritisk til forslagene om å forby alt nettsalg av røyk og snus. Til tross for at det finnes politikere i alle de norske partiene som støtter nettbutikkenes rett til å eksistere, erfarer Lindblad at de blir motarbeidet av andre politikere som tjener interessene til det han kaller "helsemafiaen" i Folkehelseinstituttet og Folkehelsedirektoratet. De liker nemlig ikke nettleverandører som selger snus til 50-60 kroner boksen, ifølge ham- – Nå ser vi dessuten at Arbeiderpartiet og helsemafiaen har inngått en uhellig allianse med næringslivsorganisasjonen Virke, som representerer en rekke butikker som ikke liker at vi kan levere billigere og ferskere snus til kundene ved å utfordre deres store profittmarginer. Lindblad avviser argumentene fra motstanderne om at det er lettere for unge å få tak i snus om de kan handle på nett. – De yngste bruker ikke netthandel, de bruker dagligvare. Vi aldersverfiserer nemlig alle kundene våre. Og de som handler med oss er de som ikke har noe imot å vente på at snusen kommer i posten. De unge vil gjerne ha snusen sin umiddelbart, og da må de handle i butikk, sier han. Lindblad reager og på de strenge reglene de nå er pålagt av politikerne som gjør at de ikke får kommunisere med kunder eller gå ut med forskning. – Vi hadde masse lesere på våre egne nettsider. Dialogen var bra, og kundene våre ville gjerne hjelpe oss og dele sine historier med politikerne. Men vi måtte stenge ned sidene våre. Og det var etter at politikerne tiet oss at de kom med forslaget om å forby salg av snus på nett. Snusselgeren forteller at produktene deres ofte brukes som et alternativ til røyking, og at snusen på denne måten kan ha en positiv helseeffekt. – Husk at bare én prosent av unge jenter i Norge røyker. Men nå ser vi at røykingen går opp, forteller Lindblad, som så kobler utviklingen til myndighetene og medienes fokus på hvor ille det er med snus, mens ingen bryr seg om røyking lenger. – Så i stedet for en nullvisjon på nikotin, burde vi heller satt oss et mål om i minimere helseskadene i befolkningen mest mulig? spør Ole Asbjørn Ness. – Ja, riktig. Vi får kanskje ikke støtte fra Folkehelseinstituttet, men snakker du med de individuelle forskerne, så vil de fortelle om de positive helseeffektene av å ta riskreduserende niktonprodukter, svarer
S1 E9 · Mon, October 07, 2024
Øystein Sjølie er gjest i niende episode av podcasten Ness. Han er forfatter av «Oljeboka», som ser på hvordan norsk olje og gass verden til et bedre sted. Høyskolelektoren tar den forhatte norske oljenæringen i forsvar, blant annet ved å påpeke hvordan næringen hindrer sult og fattigdom globalt. Sjølie mener at forsøkene på å redusere norske utslipp vil gå ut over velstanden ikke bare for oss, men også resten av verden. For 50 år siden var frykten at vi skulle gå tom for olje. Det ble spådd katastrofe fra 2010 på grunn av energimangel hos bøndene. Men i dag er debatten snudd på hodet, og vi spår dommedag på grunn av for mye olje, erfarer Sjølie. – I verste fall øker temperaturen med rundt tre grader, og det vet vi at vi kan håndtere, sier Ole Asbjørn Ness. Sjølie sier seg enig, og forteller at han ble nysgjerrig på klimaproblemet da han ikke kunne forstå hvorfor noen få graders varming skal selges som en eksistensiell krise for menneskeheten. Forfatteren beskriver boken sin som en 350 sider lang optimistisk argumentasjon for hvorfor det er en dårlig idé å avvikle norsk oljevirksomhet, og kan enkelt oppsummeres med at klimamålene verden har satt seg ikke kommer til nås. Skal de nås, må man løse de på en helt annen måte enn man gjør i dag. Uansett er vi avhengig av norske olje- og gassressurser.
S1 E8 · Thu, October 03, 2024
Energiprisene på vind, sol og kjernekraft er tema i åttende episode av podcasten Ness. Vi snakker med Jonas Kristiansen Nøland, som er førsteamanuensis i energiomforming ved NTNU og har doktorgrad i teknisk fysikk fra Uppsala Universitet. Han har markert seg som en forkjemper av kjernekraft i den norske samfunnsdebatten de siste årene. Nøland mener vi skylder det til fremtidige generasjoner å begynne utviklingen av kjernekraft så snart som mulig. Ness og Nøland ser i denne podcasten på estimat for fremtidige energikostnader. Forskeren reagerer på prognosene som viser at flytende havvind skal bli billigere, og at kjernekraft skal fortsette å være like dyrt. I 2023 fikk han og en kollega offentlig kritikk av NTNU-rektor Anne Borg, etter at forskerne omtalte en rapport om kjernekraft som et «bestillingsverk». – De skulle legge kjernekraft dødt, men endte i stedet med å legge flytende havvind dødt, uttalte Nøland på en podcast hvor han diskuterte rapporten med Wolfgang Wee. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube . Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts , Spotify og X .
S1 E7 · Fri, September 27, 2024
Ole Gjems-Onstad er en norsk jurist som er professor emeritus i skatte- og avgiftsrett ved Institutt for rettsvitenskap og styring på Handelshøyskolen BI samt ved Universitetet i Oslo, Queensland University of Technology og Universitetet i Stavanger. I denne podcasten forteller han om problemer med formuesskatten, omfanget av offentlig sektor i Norge, og hvordan begrepet "nullskatteytere" blir brukt til å fortelle en uærlig historie om norske verdiskapere. Gjems-Onstad mener ytelsene i Norge er for lukrative, og at velferdsstaten vår ikke er bærekraftig. Han er bekymret over at norske politikere ikke tar skatteflukt på alvor, og reagerer på at Norge ikke har noen store norske selskaper knyttet til industrier utenom naturressurser. Skal vi klare å legge om kursen og rydde opp i økonomien, må vi først greie å kommunisere den riktige politikken til velgerne. Juristen mener det kan være utfordrende fordi velgerne foretrekker løfter om mer gratis ting, mens det er vanskelig å selge politikk som krever mer innsats og arbeid fra befolkningen.
S1 E6 · Tue, September 24, 2024
Tonje Gjevjon er gjest i sjette episode av podcasten Ness. Hun er samfunnsdebattant, lesbisk og kritisk til utviklinger de siste årene i LHBT+-bevegelsen. Hva er en transkvinne? Hvor mange kjønn finnes? Hvordan skal politikere forholde seg til LHBT+-bevegelsen? Det er blant spørsmålane som blir tatt opp i denne samtalen.
S1 E5 · Fri, September 20, 2024
Martin Thaulow (39) er gjest i femte episode av podcasten Ness. Han er utdannet lektor og har en mastergrad i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO). Tidligere i år ble han intervjuet av TV 2 om at han i fjor skrev to masteroppgaver for studenter mot betaling. Han har også gått ut og kritisert antallet «bullshitgrader» som nordmenn i dag utdanner seg til. Saken vakte stort engasjement i aviser og sosiale medier. I podcasten kommer Thaulow med tips til foreldre som vil ha smarte barn. Han forteller om hvordan han lager og selger masteroppgaver til andre, hva han tenker om skjermtid for barn, og mer.
S1 E4 · Tue, September 17, 2024
– Avskaff det degenererte kongehuset, skaff dere lærere som kan noe, et forsvar som kan forsvare dere, og en valgordning som ikke gir dere bare kjedelige, broiler politikere, og få dere litt humor, sier Sanna Sarromaa, Norges mest kjente finne. Hun er journalist i Minerva, som er i rivende utvikling, men Sarromaa er også lektor i historie. og har en doktorgrad i sosiologi. Nå gjester hun iNyheters podkast Ness. Der blir hun utfordret til å legge til rette for en finlandifisering av Norge. Sanna Sarromaa er ikke vanskelig å be.
S1 E3 · Sat, September 07, 2024
Hva skjer blant muslimer i Norge? Hvordan går utviklingen? Det har Olav Elgvin forsket på. Samfunnsforskeren forteller i tredje episode av podcasten Ness at det pågår en tydelig utvikling blant muslimer i Norge. Elgvin erfarer at forskningen hans peker mot at muslimene ser ut til å tilpasse seg det norske storsamfunnet, selv om mange av de fortsatt er konservative, spesielt i forbindelse med homofili og likestilling. Pride kan det bli litt mye av, og muslimene ønsker gjerne at barna deres skal bli leger og advokater, men ikke homofile. Samtidig finnes det en bekymring blant muslimer for at barna skal skli ut av kulturen og miljøet de er oppvokst med, og at sekulariseringen av Norge skal påvirke dem i for stor grad. Elgvin er utdannet i filosofi og statsvitenskap, med mastergrad i filosofi fra Lunds universitet og mastergrad i freds- og konfliktstudier fra Universitetet i Oslo. Han fokuserer spesielt på temaer knyttet til innvandring, integrering og islam. Han er også fast spaltist i den venstreorienterte avisen Klassekampen.
S1 E2 · Wed, September 04, 2024
Dag Olav Hessen er gjest i andre episode av podcasten Ness. Han er biolog og professor ved Universitetet i Oslo. Hessen er aktuell med en ny bok om den norske forfatteren, fjellklatreren og filosofen Peter Wessel Zapffe (1899–1990) og hans idéer om blant annet antinatalisme og å finne mening i livet. – Zapffe mente at mennesket mangler mening, og at vi derfor forsøker å fylle livene våre med "brød og sirkus". Men dette mener han er en lavverdig måte å leve på, og at når vi først er født, bør vi finne noe høyverdig å vie tiden til, sier Hessen. Fjellklatreren var inspirert av Arthur Schopenhauer og Friedrich Nietzsche, men særlig var det biologen Jakob Johann von Uexkülls naturforståelse som la grunnlaget for Zapffes egen biologiske eller biosofiske metode.
S1 E1 · Mon, September 02, 2024
– Over 70 millioner amerikanere stemmer på Trump, men når du leser norske medier, får du inntrykk av at de er gale alle sammen, sier Kristian Tonning Riise. Han er tidligere leder for Unge Høyre, er nå samfunnskontakt hos Philip Morris International, og har amerikansk statsborgerskap i tillegg til norsk. I podkasten Ness forteller han hvordan norske medier konsekvent kun gir den venstrevridde, «liberale» versjonen av amerikanske nyheter. Han er forundret over at norske kommentatorer synes å tro at de kan påvirke det amerikanske valget.
loading...